Flertallet i utvalget ledet av Karen Helene Ulltveit-Moe vil ha en grunnrenteskattesats på 40 prosent på også allerede gitte oppdrettstillatelser, på toppen av alminnelig inntektsskatt. 

Det vil gi samlet skattetrykk på linje med den i kraftsektoren. Forslaget åpner for en periodisering som gjør at det offentlige også tar en del av regningen ved underskudd.

Provenyeffekten for det offentlige kan bli rundt 7 milliarder kroner, ifølge Ulltveit-Moe, men hun understreker at beløpet vil svinge fra år til år. 

– Er grunnrenten begrunnet med at det er store overskudd, og derfor må det være grunnrente?

– Nei! Grunnrente knytter seg til at man får en inntekt fordi man utnytter en begrenset ressurs som tilhører fellesskapet, sier Ulltveit-Moe.

– Det er både naturen og myndighetene som skaper denne begrensningen. Det handler ikke om at noe er spesielt lønnsomt og derfor skal man skattlegge det. Det handler om at noe aktivitet får en beskyttet rett til å bruke fellesskapets naturressurser. Derfor skal de dele en del av overskuddet med fellesskapet. 

– Hvis næringen flytter på land, vil det fortsatt være grunnrente?

– Vi har ikke tatt stilling til om landbasert oppdrett skal være omfattet av dette skatteregimet, sier Ulltveit-Moe.

Det er betalt markedspris for 3 prosent av oppdrettstillatelsene som er gitt. Øvrige tillatelser er gitt helt gratis (80 prosent) eller med betaling lavere enn markedspris (17 prosent).

– Det typiske er at vi har et sett av aktører som i det alt vesentlige ikke har betalt noe for majoriteten av de tillatelsene de baserer seg på, og så har de betalt markedspris for de 3 prosent siste, sier Ulltveit-Moe.

Akademikere vs. næring

Utvalgets mindretall på tre består av representantene for LO, NHO og KS, mens flertallet på seks består av fire professorer og to advokater. Regjeringspartiene har tidligere uttrykt seg negativt til grunnrenteskatt.

– Utvalget var delt, også om det er grunnrente i næringen. Gjør dét det lettere for politikere å velge fritt?

– Jeg oppfatter det som at hele utvalget er enig i at en del av grunnrenten knytter seg til naturressursen, sier Ulltveit-Moe.

– Det vi strides om er hvor stor andel av den ekstraordinære avkastningen, renprofitten, som kan skyldes noe annet. 

Mindretallet vil mene at en betydelig andel skyldes noe annet, ifølge Ulltveit-Moe.

– Mitt motsvar er at jeg skjønner ikke hvordan de kan mene det, når jeg ser på andre næringer. For jeg nekter å tro at alle de klokeste hodene i Norge jobber innen havbruk, sier hun.

Mindretallet er også mer opptatt av at grunnrenten som er der kan forsvinne i fremtiden, på grunn av endrede konkurranseforhold.

– Flertallet sier også at det vil være svingninger her. Men derfor mener vi at vi må ha et skattesystem som er robust i forhold til at man bare henter inn en del av overskuddet hvis det faktisk er et overskudd som kan deles.

Mindretallet foreslår på sin side en produksjonsavgift.

– Det er noe som ikke tar hensyn til lønnsomhetsutviklingen i det hele tatt, og som nettopp kan bli en belastning dersom næringen går dårlig, sier Ulltveit-Moe.

Ikke hensyn til de som har betalt noe

– De som har betalt noe, om ikke full markedspris, for tillatelsene, skal de få redusert grunnrenteskatt?

– Det som kjøpte til markedspris på auksjonene i 2018 vil det bli tatt hensyn til. Hvis man har kjøpt til noe under markedspris, som da gjelder 17 prosent av produksjonskapasiteten, så vil det ikke bli tatt hensyn til det, sier Ulltveit-Moe.

Hun mener at det uansett spiller liten praktisk rolle:

– Det skal sies at vederlagene her var så små i forhold til verdiene, det er så mange desimaler etter komma, at det slår ikke ut om vi hadde tatt hensyn til vederlag. Når vi ikke foreslår å gjøre det, handler det også om at det er teknisk vanskelig, for tillatelsene har skiftet eiere, og man har ikke et fullstendig register over hvem som har betalt hva til staten, sier utvalgslederen.