USA formelt på vei ut av klimaavtalen

USA har formelt startet prosessen med å trekke landet fra klimaavtalen. Dagen etter presidentvalget neste år skal utmeldingen være et faktum.

PublisertPubl. 4. nov. 2019 22:39 | OppdatertOppd. 4. nov. 2019 23:39
Article lead
I GANG: USAs utenriksminister Mike Pompeo har kunngjort at den formelle prosessen med å trekke USA fra den internasjonale klimaavtalen, har startet. Foto: NTB Scanpix

Utenriksminister Mike Pompeo sa mandag at USA har gitt FN beskjed om at prosessen har startet, noe som er første skritt i utmeldingsprosessen. Blir den fullført, vil tilbaketrekkingen tre i kraft om ett år – det vil si dagen etter presidentvalget høsten 2020.

Pompeo gjentok samtidig president Donald Trumps argument om at avtalen er urettferdig fordi den rammer USA hardere økonomisk enn andre land.

Opphever miljøtiltak

Trump har vært en iherdig motstander av klimaavtalen, også under valgkampen i 2016. Etter at han ble president, har han opphevet en rekke reguleringer som skulle beskytte miljøet og begrense den globale oppvarmingen. Han mener at reguleringene hemmer amerikansk næringsliv og gir andre land fordeler.

Parisavtalen ble inngått i desember 2015 og er signert av nesten alle verdens land. Den anses som et minimum av hva verden må gjøre for å unngå de mest katastrofale konsekvensene av global oppvarming.

Trump selv har uttrykt skepsis til menneskeskapte klimaendringer, og med sin motstand har han havnet på kollisjonskurs med både USAs allierte og viktige konkurrenter.

Men Pompeo mener det er USA som er mest realistisk.

– I internasjonale klimadiskusjoner vil vi fortsette å gi en realistisk og pragmatisk modell, støttet av resultater fra den virkelige verden, sa Pompeo og argumenterte for at «innovasjon og åpne markeder vil føre til større velstand, færre utslipp og sikrere energikilder».

Fakta om Parisavtalen

  • Global klimaavtale vedtatt i Paris 12. desember 2015. Den trådte formelt i kraft fredag 4. november 2016.
  • Formålet er å holde den globale oppvarmingen under 2 grader og prøve å begrense temperaturøkningen til 1,5 grader.
  • Over 180 land har overlevert frivillige nasjonale utslippsmål til FN. I klimaavtalen står det at disse etter hvert skal skjerpes, og planen er å oppdatere dem hvert femte år.
  • I tillegg skal landene styrke sin evne til å tilpasse seg klimaendringene. Rike land skal innen 2020 skaffe til veie minst 100 milliarder dollar årlig til klimatiltak i fattige land.
  • 1. juni 2017 kunngjorde president Donald Trump at han trekker USA fra avtalen.
  • 4. november 2019 startet USA den formelle prosessen med å trekke seg fra avtalen. Tilbaketrekkingen trer i kraft etter ett år.
UNFCCC, NTB

Første mulighet

USA er det første landet som trekker seg fra Parisavtalen. Avtalen forbød land å trekke seg ut de tre første årene etter at den ble ratifisert 4. november 2016. Trump-administrasjonen brukte dermed den første mulige anledningen til å starte utmeldingsprosessen.

Trumps avgjørelse, som ble kunngjort i juni 2017, er blitt fordømt av eksperter, aktivister og politiske motstandere i USA, blant dem New Yorks borgermester Michael Bloomberg.

– Donald Trump er den verste presidenten i historien for klimaet vårt, for ren luft og rent vann, sier Michael Brune, leder for den amerikanske miljøorganisasjonen Sierra Club.

– Lenge etter at Trump har gått av, vil hans beslutning om å trekke USA fra Parisavtalen bli regnet som en historisk feil, føyer han til.

Delstater til søksmål

Omtrent samtidig som Pompeo kom med sin kunngjøring, ga statsadvokat Letitia James i New York og statsadvokat Xavier Becerra i California beskjed om at 16 delstater går til søksmål mot Trumps beslutning om å oppheve energisparende standarder for lyspærer.

De to liberale delstatene har flere ganger tidligere forsøkt å stanse Det hvite hus' avvikling av miljøregler ved å gå rettens vei.

Trump selv la mandag fram forslag som vil svekke to lover som ble innført av Obama-administrasjonen, og som skal sikre bedre håndtering av farlige tungmetaller og aske fra kullkraftverk, slik at de ikke havner i grunnvann og elver.

Andrew Wheeler, som nå leder miljødirektoratet EPA, sier at de nye forslagene vil fjerne de store byrdene er amerikanske kraftprodusenter er pålagt. Wheeler er tidligere lobbyist for kullindustrien og ble nominert til stillingen av Trump.