Nei til lakseskatten

Aksjemarkedet har reagert moderat på forslaget fra et utvalg (Havbruksskatteutvalget) ledet av professor Karen Helene Ulltveit-Moe om å innføre en ny grunnrenteskatt for oppdrettsbransjen.

Forslaget er brutalt, nemlig å innkreve en ekstra skatt på 40 prosent på toppen av den ordinære selskapsskatten på 22 prosent (ja, det blir 62 prosent skatt) av overskuddet.

At aksjekursene knapt har falt etter at forslaget ble kjent, skyldes åpenbart at ingen tror forslaget blir vedtatt i Stortinget. Høyre, FrP og Senterpartiet sier allerede nei takk, og det vil trolig også Venstre gjøre. Etter en høringsrunde på tre måneder havner utredningen i en dyp skuff i Finansdepartementet.

Det er utvilsomt at oppdrettsbransjen har opplevd eventyrlige resultater de siste årene, hvor mange personer og selskaper langs kysten er blitt rike og blant Norges rikeste, men vi husker faktisk da lakseprisen lå på 20 kroner pr. kilo mot 50 kroner (og mer) i dag. Det var andre tider.

LO går også imot forslaget, og det sier ganske mye når professor og utvalgsmedlem Vidar Christiansen sier at «vi gir bort penger til utlandet, og vi gir bort penger til noen av Norges rikeste. Det er oppsiktsvekkende at LO går inn for dette.»

Næringen selv avviser at det foreligger en grunnrente som kan beskattes, og viser til at selskapene selv skaffer smolten, forer fisken og slakter den. Det er en dårlig begrunnelse.

At de som har fått konsesjon, uten å betale for det, og som opererer i et marked som er regulert (det gis geografiske konsesjoner), og hvor avkastningen er langt over vanlig avkastning på arbeid og kapital, oppnår en grunnrente, slik man har innen olje og kraftproduksjon, synes opplagt. «Grunnrenten tilhører ikke oppdretterne, men fellesskapet, » sier professor Karen Helene Ulltveit-Moe. Med sitt forslag regner hun og utvalget med å få inn syv milliarder kroner.

Professor Christiansens uttalelse oser av misunnelse

Ulltveit-Moe viser også til at at staten var modig da den på 70-tallet økte beskatningen for oljeselskapene, som truet med å flykte fra landet, «men slik gikk det ikke.»

Dette er for enkelt. Gjennom flere tiår er oppdrettsnæringen bygget opp til det den nå er, basert på forutsigbare rammevilkår og skatteregler. Nye planer, i Norge og i utlandet, er basert på de inntektsstrømmene man ser og har sett. En skatt på 62 prosent snur opp ned på dette solide regimet. Professor Christiansens uttalelse oser av misunnelse.

Staten har nå begynt å selge laksekonsesjoner til markedspris, og da betaler de for den såkalte grunnrenten. Det som ble gitt bort gratis i tidligere år, er uten denne skatten, men da var jo alt usikkert og pengene strømmet ikke inn.

I den offentlige debatten om Norges fremtid, er det stadig snakk om hva vi skal leve av etter oljen og gassen. Sannsynligvis er havbruk med laks og annen fisk, samt andre vekster i havet, noe av det vi skal leve av. Det blir derfor rart om denne næringen skal «kveles» med en særskatt som ingen har tenkt på tidligere. Det er ikke slik man oppmuntrer til og klarer å skaffe nye næringer.

Karen Helene Ulltveit-Moe bør havne i skuffen.