Publisert 6. nov. 2019 21:04
Lesetid: 3 minutter
Sjeføkonom Jan Ludvig Andreassen. Foto: Iván Kverme
Blant de sentrale aktørene, meglerne og økonomer som deltar i Finansavisens prognosekonkurranse for 2019, har Eika Gruppens sjeføkonom Jan L. Andreassen det mest pessimistiske anslaget. Han tror på et prisfall, basert på 12-månedersveksten over året, på tre prosent. De mest optimistiske tror på en prisvekst i boligmarkedet på fem prosent.
Det er nesten slik at han kødder med oss.
Jan L. Andreassen vil ikke vinne denne konkurransen i år, for etter oktober er prisveksten 2,4 prosent. Til minus tre prosent faller markedet ikke i siste kvartal.
Men Andreassen, som liker å være litt ekstra pessimistisk og motstrøms, tror at boligprisene vil falle med 10 prosent i 4. kvartal sammenlignet med 3. kvartal i år.
Det er nesten slik at han kødder med oss.
På landsbasis falt boligprisene med 0,8 prosent i oktober, og det var omtrent som ventet. Boligprisene er alltid svakere de siste månedene av året. De vil falle i 4. kvartal også, men med 10 prosent i forhold til 3. kvartal?
Det som kan gi Andreassen litt ammunisjon, og troverdighet, er at OBOS-prisene falt med 3,7 prosent på landsbasis i oktober, og litt mindre i Oslo. Kanskje er det noen tilfeldige utslag, men litt bekymret bør man absolutt være.
Viktig å vite er at det i oktober ble solgt rekordmange boliger, og det er mye til salgs. Det holder boligprisene i sjakk.
Så er det også slik at renteøkninger betyr litt (ikke så mye), og det vil få en effekt hvis boligforskriften skjerpes (vi tror ikke Siv Jensen vil skjerpe den selv om Finanstilsynet ønsker det). Det er åpenbart noen trafikklys som blinker gult.
Viktigst er imidlertid tilbud og etterspørsel, slik det fremstår basert på boligbyggingen.
Det er mer enn nok boliger til salgs i markedet nå, og det meste snappes opp, men igangsettingen går ned, og det kan bety at vi får en sterk prisvekst i årene 2021 og etter (ikke i 2020).
Skal vi virkelig få et prisras i de kommende ukene og månedene?
Utbyggerne ser at prisveksten er relativt flat, noe som kan bety dårligere priser og marginer, og de setter tempoet ned (de gjør alltid det).
Dette angår hele landet, for i oktober var det bare Bergen som hadde prisvekst.
Da er vi tilbake til Jan L. Andreassen igjen.
De underliggende tendensene støtter hans pessimistiske syn, og det gjør også rammevilkårene hvis Finanstilsynet får viljen sin, men skal vi virkelig få et prisras i de kommende ukene og månedene?
Det finnes knapt nok gode tall for mennesker på visninger og antall visninger, som kan gi oss gode indikatorer, men det snakkes om færre på visninger (i Oslo), så markedet ser ut til å bli svakere.
Interessant nok ser det nye gjeldsregisteret, som er en bra ting for både lånekunder og långivere, ut til å dempe etterspørselen noe. Man kan trolig ikke lenger bruke hele forbrukslånet eller hele kredittkortrammen på den nye boligen.
Og Andreassen kan bli selvoppfyllende fordi folk tror på det han sier. Men prisras?
