Fungerende konsernsjef Geir Karlsen i Norwegian har ikke kjedet seg etter at han overtok spakene fra Bjørn Kjos i juli. Den finansielle stillingen har ridd selskapet som en mare, med hyppige emisjoner og en fallende aksjekurs.
Men på onsdag kveld fikk selskapet på plass ytterligere 2,5 milliarder kroner, i en sjelden transaksjon, med både egenkapital og konvertible obligasjoner.
– Vi fikk en positiv reaksjon i aksjen som var høyere enn det vi kanskje hadde forventet etter tredje kvartal, sier Karlsen, og legger til:
– Når du har en positivitet, og når du har egentlig bestemt deg for å hente mer kapital uansett, og du vet at markedet er alright, da klinket vi til, sier han.
Norwegian-aksjen ble omsatt for spinnville 545 millioner kroner og stengte 0,70 kroner over emisjonskursen på 40 kroner pr. aksje. Aksjefallet stoppet derfor på 11,64 prosent.
Planlagt før jul
For Karlsen hadde sammen med rådgivere sine planlagt å fylle kassen ytterligere, og i hans hode har dette vært tenkt å skulle skje før jul. Uansett.
– Vi har hatt prosessen gående i noen uker, og fant ut at vi måtte utnytte den positive vinden rundt oss, sier han.
– Hvem tegnet opp transaksjonen?
– Vi har planlagt dette, men det er diskutert flere forskjellige alternativer, sier han.
Karlsens utfordring var om det skulle hentes egenkapital, obligasjoner, konvertible obligasjoner eller om det fantes andre måter å skaffe kapital til selskapet på.
– Det ledet inn til at en kombinasjon var den beste måten. Vi får inn en del egenkapital, og vi tror det hadde vært litt for mye å hentet 2,5 milliarder i ren egenkapital, sier Karlsen.
– Så det har vært planlagt å hente kapital før jul uansett?
– I mitt hode har det vært en stor sannsynlighet, helt klart, sier Karlsen.
Sjelden transaksjon
Både egenkapitalemisjonen på omtrent 1,1 milliard kroner og den konvertible obligasjonen på snaue 1,4 milliarder ble fulltegnet på noen timer. I emisjonen ble kursen satt til 40 kroner pr. aksje mens obligasjonslånet kan konverteres til egenkapital på 50 kroner pr. aksje.
–Vi har først og fremst tenkt på aksjonærene og var litt bekymret for hva de ville tenke ved at vi skulle kjøre en konvertibel, og derfor brukte vi litt tid med disse. Det var for å gi de tilgang til å tegne seg i konvertiblen, i tillegg til å tegne seg i aksjen, sier Karlsen.
For det at et selskap kjører både egenkapital og en konvertibel i samme operasjon er ifølge Karslen uhyre sjeldent:
– Jeg tror faktisk ikke at dette er blitt gjort før, sier han.
To typer kjøpere av obligasjonen
Markedet for investorer som kjøper konvertible obligasjoner er et nisjemarkedet, hvor investorene oftest blir delt i to. Enten er det fond som nesten utelukkende investerer i konvertible obligasjoner, outright-investorer, i tillegg til hedgefond.
Og den største forskjellen mellom disse investorene er at hedgefond ofte ønsker å sikre investeringen, og gjør dette ved å ligge short i aksjen.
Målet er å unngå svingninger i aksjekursen og tjene på rentene, som i Norwegians tilfelle utgjør 6,735 prosent i året.
– Men det var også andre i Norge som fikk tatt en andel av konvertiblen, sier Karlsen.
Og for å unngå et stort salgspress i aksjen fra hedgefondene bestemte Norwegian at det skulle gjøre aksjer tilgjengelige til sikringsformål, hvor HBK Holding og Folketrygdfondet stilte sine aksjer til disposisjon.
– Fikk dere tak i nok aksjer til utlån?
– Ja, vi fikk tak i det vi trengte. Når vi begynte å bygge boken så vi at vi kanskje trengte mellom 11 og 12 millioner aksjer. Og det hadde vi tilgjengelig med både HBK og Folketrygdfondet.
– Og dette blir gjort for å slippe at aktørene shorter aksjen, som ofte resulterer i at aksjekursen faller?
– Ja, de vil jo shorte disse hedgefondene. Men siden vi fikk inn en ganske stor andel med outright-investorer gjorde det at vi ikke trengte mer enn rundt 5 millioner aksjer av de 11 til 12 millionene som vi følte vi måtte ha tilgjengelig, sier konsernsjefen.
Måtte rydde opp
Rådgiverne har gjennom helgen vært i kontakt med investorer for å sjekke interessen rundt transkasjonen.
– Investorer på begge sider av transaksjonen var positive, så vi var relativt komfortable når vi gikk i markedet, sier Karlsen.
– Så da skal selskapet være fullfinansiert gjennom 2020?
– Det ser slik ut nå, ja, svarer Karlsen.
– Mange gir dere ros for å ta grep, men det er også de som mener at det skulle ha vært hentet mer egenkapital tidligere. Hva sier du til dem?
– Det er helt ok at de mener det. Men vi har hatt en plan de siste månedene, og vi må gjøre ting i riktig rekkefølge. Det hadde vært vanskeligere å gjøre en større refinansiering før vi hadde avklart begge obligasjonslånene, sier konsernsjefen.
I tillegg følte Karlsen at selskapet måtte presentere tredjekvartalstallene for å vise markedet at den underliggende driften, og ikke minst at joint venture, var på plass.
– Spesielt joint venture, som vi har lovt litt for lenge, måtte vi levere på, sier han.
Taus om investorene
Norwegian har fremdeles utfordringer med kredittkortutstedere, som holder igjen milliarder av kroner i forskuddsbetalinger. Dette skal kunne bedres, tror Karlsen, som også nevner at det har gjort to avtaler med nye utstedere.
– Husk at det ikke var mange dager fra vi hentet penger i mars til Maxene ble satt på bakken. Og det gir følgeeffekter. Blant annet med disse kredittkortselskapene, sier Karlsen.
Han er også klar på at etter helgens møter med både aksjonærer og nye investorer at selskapet har god support blant aksjonærene.
– Det er mye institusjonelle investorer som går inn, men er det noen nye investorer?
– Ja.
– Noen kjente?
– Det er lange penger, men jeg kan ikke si hvem som har tegnet seg.
Dagens Næringsliv melder at Bjørn Kjos og Bjørn Kise tegner seg for 115 millioner kroner. I tillegg har Jan Petter Sissener og Asbjørn Abrahamsen bekreftet deltakelse.
