Denne uken har BW Offshore og Norwegian hentet inn megalån i form av konvertible obligasjoner. Lånene er på henholdsvis 300 og 150 millioner dollar, til sammen godt over 4 milliarder kroner.

Basert på uttalelser fra låntagerne ser det ut til at kreditorene raskt og smertefritt har gitt selskapene lån der rentene er akseptable.

«Det er enorm etterspørsel etter konvertible lån i markedet. Solide navn med bra størrelse og god daglig aksjelikviditet er ettertraktede,» uttalte Nils Christian Myhre til Finansavisen tidligere denne uken.

Myhre er blant sjefsarkitektene hos tilretteleggeren DNB Markets, som bisto BW Offshore i sin utstedelse. Uken før sto DNB Markets og BNP Paribas ved siden av tørrlastrederiet Pacific Basin fra Hong Kong, som hentet 175 millioner dollar i en konvertibel obligasjon.

Denne typen lån har noen klare trekk som gjør de svært attraktive for investorene gitt noen markedsforhold og egenskaper hos utstederne.

Forvalter Arne Eidshagen sier eksempelvis følgende om Norwegians ferske låneopptak:

– Kombinasjonen av kupong og konvertibilitet gjør at mange vil tenke på dette som en opsjon som du blir betalt for å eie.

Konseptet er forlokkende for investorene. Ved forfall kan eierne ende opp som aksjonærer til en avtalt vekslingskurs. Og det er prisen på denne aksjeopsjonen som trigger investor. Det er klart eksemplifisert i Norwegians utstedelse denne uken. 

Støvet har så vidt lagt seg etter tumultene i sommer, da enkelte store kreditorer ville filleriste administrasjonen i selskapet (og én storeier), men likevel stiller flere av obligasjonsinvestorene i sommer opp som kjøpere i den nye konvertible obligasjonen.

Det er neppe slik at det norske markedet er klar for å gå mann av huse for å få tak i en konvertibel eller to. Ifølge markedskjennere Finansavisen har vært i kontakt med, er det mer tilfeldig at disse norskrelaterte tre high yield-obligasjonene har kommet så tett på hverandre.

Både BW Offshore og Norwegians konvertible obligasjoner ble plassert tirsdag. Onsdag falt de to selskapene på Oslo Børs med henholdsvis 1,5 og 11,6 prosent. Det kan dermed se ut til at i hvert fall én av disse utstederne har tatt på seg mer risiko.

Pssst… I børsmeldingen der Norwegian varsler om sin dobbeltemisjonen, opplyses det at DNB Markets, Pareto Securities og Arctic Securities henter inn egenkapitalen. Mange har så spurt hvorfor Clarksons Platou Securities ble valgt som tilrettelegger av den konvertible obligasjonen. Mulig skyldes det offshore- og shippingrelasjonene konsernsjef Geir Karlsen kan ha skaffet seg gjennom sine tidligere jobber. Men det er neppe noen tilfeldighet at briten Mark Philip Gretton er tilbake i manesjen, etter at han hjalp til med å sette Borr Drillings konvertible obligasjon i mai ifjor. Det er den forrige konvertible i det norske markedet.

Finansavisen skrev om Gretton i februar 2018, på et tidspunkt da Mr. Bond hadde jobbet i ABG Sundal Collier i ti år. På den tiden ble hadde Gretton og hans våpenbrødre, deriblant Myhre, stått bak utstedelser av konvertible obligasjoner for 12 milliarder dollar, tilsvarende 90 milliarder kroner. Finansavisen falt da for fristelsen å omtale Gretton som «Kongen av konvertibler».

På en måte ble omtalen bekreftet av ABG Sundal Collier som skrinla satsningen på konvertibler for en stund i det Gretton forlot ABG. Han gikk i stedet gikk til Clarkson Platou Securities, der er han i dag er «Head of fixed income».

«Det globale markedet for konvertibler hadde ikke kommet til Norge i 2007. Jeg måtte introdusere både markedet og meg selv.»

Kongen av konvertibler, februar 2018