Vestlige økonomiers avhengighet av kvantitative lettelser – QE, obligasjonskjøp – er farlig, mener Donald Amstad, Singapore-basert sjef for «investment specialists» i Aberdeen Standard Investments.
– Vi er nødt til å stille spørsmålet: Hva nå, sier briten som har bodd i Asia i over 20 år.
Den amerikanske sentralbanken forsøkte å reversere QE gjennom å bygge ned obligasjonsbeholdningen (kvantitativ innstramming, QT), men måtte snu.
– Vi har aldri vært i en situasjon der så mange land har trykket så mye penger, sier Amstad til Finansavisen.
– Da Fed prøvde å stanse QE og gå til QT, ble markedet svært nervøst. Så nå trykker de sannsynligvis penger igjen allerede.
– Men uten å kalle det for QE denne gangen?
– Det er ikke QE, det er helt annerledes denne gangen, ler Amstad.
– For det første er det ingen som helt vet hva som skjer. For det andre er det mange som tenker på det, men når de tenker på det, er konsekvensene så skremmende at mange er redde for å snakke ærlig om det. Og det er en del av problemet.
Video gikk viralt
Et intervju med Amstad lagt ut på YouTube er sett over 600.000 ganger. Han snakker der om at at den nåværende finansielle krisen i vestlige land vil bli en økonomisk, sosial og politisk krise.
– Jeg tror det er rimelig å spørre om hvorfor videoen gikk viralt, over hele verden. Jeg tror det er fordi jeg tør å si hva mange ikke tør å si, sier han.
– Jeg kan si det fordi jeg ikke er, og aldri vil bli, adm. direktør eller investeringsdirektør i Aberdeen Standard Investments. Jeg tror det er mange i svært mektige posisjoner som ikke kan være så direkte og så negativ som meg. Politikere kan avgjort ikke være det.
Synspunktene i videoen var Amstads personlige, og ikke synet til Aberdeen Standard Investments økonomteam, understreker han selv.
Selger inn Asia
I alt hadde Aberdeen Standard Investments 669 milliarder dollar under forvaltning ved utgangen av andre kvartal, hvorav 64 milliarder dollar i Asia/Pacific. Amstad har den siste uken reist gjennom nordiske land for å lokke investorer til å plassere mer penger i Asia, og fremfor alt i Kina og India.
– Mitt hovedpoeng er at balansene i Asia er mye bedre enn balansene i vest, sier han.
– Å ha sterke balanser slår det å ha svake balanser.
Også fremvoksende markeder i Asia vil bli rammet av en krise i vestlige land, understreker han.
– Å investere i Asia er ikke risikofritt. Men avkastningen kompenserer deg for risikoen, sier han, og viser til at tysk tiårig statsobligasjon gir en løpende rente på minus 0,25 prosent, mot pluss 3 prosent i Kina.
Dessuten venter han at kinesiske renminbi vil vippe amerikanske dollar av pinnen i løpet av noen tiår.
Kina og India er blant verdens største økonomier, men landenes vekter i globale aksje- og obligasjonsindekser er lave, påpeker Amstad. USA dominerer indeksene.
– Jeg tror det er en fair refleksjon av hvor ikke-asiatiske investorer er plasserte i dag. Men over halvparten av verdens økonomiske vekst kommer i Asia, sier Amstad.
Ny all-time high i USA
Finansavisen møtte ham fredag, samtidig med vinterens første snøfall i Oslo sentrum og dagen etter at S&P 500-indeksen i USA gikk til ny all-time high.
Tiårige statsobligasjonsrenter i USA, Tyskland og Norge har steget rundt et halvt prosentpoeng fra bunnene i august og september, og det er optimisme rundt handel og om at veksten er i ferd med å ta seg opp igjen. Aberdeen Standard Investments offisielle syn er at den ferske renteoppgangen gjør vestlige obligasjoner til en kjøpsmulighet.
Aksjer og obligasjoner har vært svært korrelerte de seneste årene, påpeker Amstad. Sentralbankene har stimulert, og obligasjonskurser og aksjekurser har steget samtidig.
– De seneste ukene er aksjer og obligasjoner blitt tradet mer tradisjonelt, altså nedsalg i obligasjoner, mens aksjer har steget, sier han.
– En av grunnene til nedsalget i obligasjoner kan være at markedene nå innser hvor skadelig en politikk med negative renter er.
Politikken gir ikke vekst, hever Amstad, og bruker sin 89-årige mor i London som eksempel.
– Hun har spart penger som står i banken. Men de gir ikke renter, så hun har ikke noen inntekt. Så hun føler at hun må bruke mindre penger. Hennes reaksjon er typisk.
Både banker, livselskaper og pensjonskasser sliter med lave renter, understreker Amstad.
– Vi er på vei mot slutten av dette pengepolitiske eksperimentet. Kanskje er det dårlige nyheter for obligasjonsmarkedet, men hva kommer så? Kanskje er det finanspolitikk, sier Amstad.
– Hvis de skifter fra pengepolitikk til finanspolitikk, vil det være dårlige nyheter for obligasjonsmarkedet, mens det kan være gode nyheter for aksjemarkedet. Kanskje er det dette markedene priser inn nå. Jeg vet ikke.
Tyskland vil uansett være skeptiske til å bruke finanspolitikk svært aktivt, legger Amstad til.
