– Skal Oljefondet være en pådriver for klimapolitikk generelt, eller utelukkende for håndtering av klimarisiko som en finansiell risiko?
– For Norges Bank så forholder vi oss til mandatet, som er bestemt av Finansdepartementet, altså av politiske myndigheter. Måten arbeidet med klimarisiko er beskrevet der, er det vi til enhver tid forholder oss til, sier visesentralbanksjef Egil Matsen i forbindelse med sin årlige tale om Oljefondet.
– Betyr det å være en klimapådriver?
– I dagens mandat, så er det tydelig at formålet med forvaltningen er høyest mulig avkastning til moderat risiko. Innenfor det skal vi være en ansvarlig investor.
Taus om Støre
Under Zero-konferansen tidligere i uken sa Arbeiderparti-leder Jonas Gahr Støre at vi «må venne oss til at vårt pensjonsfond er et politisk redskap». Dette blir av Høyre oppfattet som et krav om at fondet derfor også skal brukes mer aktivt for å nå klimapolitiske målsettinger.
– Er Oljefondet et politisk virkemiddel?
– Vi som forvalter må forholde oss til mandatet fra vår eier og politiske myndigheter. Hvorvidt det da er et politisk virkemiddel, er ikke Norges Banks ansvarsområde, slår Matsen fast.
Samme tre grep
Også i fremtiden skal fondet ivareta pålegget om en «ansvarlig forvaltning» og hensynene til finansiell risiko på grunn av klimarisikoen ved de samme tre grepene.
Startet ballet: Da Kristin Halvorsen var finansminister påla hun Norges Bank å stille miljøkrav til selskapene fondet er investert i. Her sammen med visesentralbanksjef Egil Matsen. Foto: Are Haram
Det første består i å gå offentlig ut med prinsipielle krav til selskapenes standarder og rapportering. Det andre består i å utøve eiermakten, blant annet ved stemmegivning ved generalforsamlinger. Det tredje består i de egne miljømandatene, hvor fondet dobler fra 60 til 120 milliarder kroner og nå inkluderer investeringer i unotert infrastruktur for fornybar energi.
Utover disse 1,2 øremerkede prosentene av fondet, vil det ikke foretas egne vurderinger av hvorvidt et selskap eller en sektor representerer ekstra klimarisiko og dermed finansiell risiko.
I noen grad vektes uansett for eksempel oljeselskaper stadig lavere i porteføljen, ved at de har hatt en langt svakere pris/bok-utvikling enn andre sektorer. For en indekslignende forvalter som Oljefondet, tilsier det at oljeaksjene gradvis taper terreng relativt til andre sektorer.
Følger mandatet: Men sentralbanksjef Øystein Olsen, her mellom finansråd Hans Henrik Scheel og Torbjørn Hægeland, direktør for finansiell stabilitet i Norges Bank, pleier å komme med sine råd og ønsker. Foto: Are Haram
– Hvis fondet tilpasser seg til et grønt skifte, bør man da også hedge ved å investere i selskaper eller sektorer som er basert på eller bidrar til minst 2 grader oppvarming?
– Det er et stort spørsmål. Det ligger ikke innenfor dagens investeringsstrategi, der fondets plasseringer i veldig stor grad speiler markedene og verdsettingen i markedene.
Klima er ikke etikk
I tillegg kunne Oljefondet i prinsippet sette et generelt forbud mot å investere i selskaper ut fra klimarisikoen. Dette ville i så fall være en helt annen type utelukkelse enn fondet i dag har for blant annet produsenter av klasebomber og tobakk.
Lyttet til Matsen: Arbeiderpartiets finanspolitiske talsperson Hadia Tajik og Finanstilsynets direktør Anne Merethe Bellamy. Foto: Are Haram
Disse skillelinjene er satt utelukkende ut fra etiske vurderinger, og ikke risikovurderinger, understreker Matsen:
– Etiske utelukkelser er ikke motivert av finansiell risiko, men baseres på at selskapets produksjon eller atferd bryter med grunnleggende etiske normer, sa Matsen i sin innledning.
Å trekke et tilsvarende etisk skille basert på selskapers eller næringers klimabetydning vil være vanskelig, sier Matsen. Hvor går i så fall den etiske grensen for et selskaps utslipp, og kan kvotehandelssystemet kompensere for utslipp, spør han, og viser til at dette uansett ikke ville være motivert ut fra risikobetraktninger, men utelukkende ut fra etikk.
