Norsk økonomi har vist motstandskraft. Til forskjell fra Sverige og mange andre industriland, ser norsk BNP-vekst ut til å akselerere i år. En kraftig økning i oljeinvesteringene har satt fart på den oljerelaterte industrien og har stimulert innenlandsk etterspørsel gjennom økt sysselsetting og lønnsøkninger. Selv om veksten i fastlandsøkonomien ventes å bli noe lavere neste år, kommer Norge fortsatt til å outperforme vekstmessig. I Sverige vokste BNP med svake 0,1 prosent i løpet av første halvår. Men det er ikke ensidig positivt å være ensom på toppen. Sverige er en av våre største eksportmarkeder og dermed er naboens økonomiske situasjon viktig for oss.

Svensk økonomi vil dale i 2020. Sverige er i større grad eksportavhengig og dermed sårbar for den globale konjunkturnedgangen og politiske usikkerheten. Industrien stod lenge imot de svakere konjunkturene i omverdenen, ikke minst i Tyskland, men i september og oktober falt PMI-indikatoren og nivået ligger nå klart under 50, som er grensen for vekst. De neste kvartalene kommer trolig eksport og industriproduksjon til å svekkes ytterligere og kan til og med falle.

Svenske husholdninger har vært forsiktige med å øke sitt konsum til tross for at inntektene har fortsatt å øke, drevet av stigende reallønn og lavere skatter. Sparingen er rekordhøy og forbrukertilliten har falt til det laveste nivået siden 2013. Dette kan forklares med et tydelig svakere arbeidsmarked. Arbeidsmarkedsundersøkelsen viste en sjokkerende oppgang i ledigheten siden i våres på et helt prosentpoeng, til 7,3 prosent i september. Det svenske statistiske sentralbyrået har informert om at de dramatiske tallene skyldes en teknisk feil. Det er likevel tydelig at arbeidsmarkedet har forverret seg og indikatorer peker på en videre oppgang i ledigheten. Samlet sett er utsiktene for svensk økonomi relativt dystre og veksten det nærmeste året blir svært moderat, på omkring 1,3 prosent.

Den svenske sentralbanken har en ulykkelig tendens til å være i utakt med konjunkturene. Til tross for redusert vekst, planlegger Riksbanken å øke styringsrenten. Rentebanen signaliserer en 80 prosents sannsynlighet og banken har uttrykkelig sagt at det trolig blir en økning i desember. Det kreves nok en mindre katastrofe i økonomien eller i markedene for at banken ikke skal levere. Riksbanken risikerer altså nok en gang å føre en prosyklisk pengepolitikk, men å legge minusrenten bak seg er tydeligvis viktigere i det lange perspektivet. Men med såvel faktisk inflasjon som inflasjonsforventninger under målet, blir nok dette den siste hevingen, slik at renten parkeres på 0 prosent de kommende årene. Riksbankens julegave til svenskene blir dermed en økning til null.

Selv om de svake vekstutsiktene for Sverige leder til redusert etterspørsel etter norsk eksport, så finnes det lyspunkter. Riksbankens kommende renteøkning har gitt den svenske kronen en etterlengtet boost. Svenskekronen har styrket seg mot samtlige G-10-valutaer siden starten av oktober, og med nærmere 3 prosent mot den norske kronen. Sesongmønsteret peker mot at NOKSEK-kursen kommer til å falle ytterligere mot nyttår. Nok en gang kan den svake norske kronen bli en reddende engel for norsk eksportindustri.