– Dette er definitivt interessant for oss. Vi trenger flere ulike konsesjoner og tillatelser, og uten dem får vi ikke testet tjenesten i markedet, sier Anzhelika Osmanova, gründer og adm. direktør i låne- og ratingtjenesten Lendonomy.
Osmanova snakker om Finanstilsynets «regulatoriske sandkasse», hvor tilsynet nå inviterer potensielle deltagere. Her kan fintech-selskaper få testet ut sine ideer i samarbeid med Finanstilsynet. Hensikten er også at Finanstilsynet skal få bedre forståelse av hvordan teknologi kan bli benyttet i finansmarkedet.
For godt til å være sant? Vel, tilbudet gjelder bare «et begrenset antall foretak», understreker Finanstilsynet. Og kandidatene må oppfylle en rekke strenge krav. Blant annet må tjenesten gi fordeler for forbrukerne eller for hele det finansielle systemet, og den må representere noe genuint nytt.
Til gjengjeld åpner tilsynet for at nødvendige konsesjonskrav kan bli tilsidesatt for utprøvingen av tjenestene.
Låne-Tinder
– Hva tilbyr Lendonomy?
– En blanding av kredittscore for unge, som ikke har lånt før og dermed ikke får en score fra bankene, og person-til-person-lån, sier Osmanova.
Kredittscoren beregnes ut fra blant annet skolekarakterer, mobilbruken og «psykometriske karakteristika» for å gjenspeile ansvarlighet.
– Vi ser for eksempel på om de leser hele vår manual om ansvarlige lån før de tar opp lån, eller om de hopper i ting, sier Osmanova.
Kredittscoren oppdateres avhengig av om lånet gjøres opp som avtalt. Lånebiten er inspirert av Tinder, hvor låntager og långiver finner hverandre på bakgrunn av om de har en «match».
– I starten kan de kun låne opptil 1.000 kroner. Når de får bedre rating, kan de låne opptil 10.000 kroner.
Blockchain-løsning
– Innovasjonsbiten vår består i vår blockchain-løsning. En norsk kunde som flytter til for eksempel USA får med seg sin kreditthistorie. Ferske bankkunder i USA får dårlige vilkår på kredittkort. Våre kunder kan heller låne fra privatpersoner, og uten å starte fra scratch.
Selskapet er avhengig av en rekke typer konsesjoner og tillatelser, blant annet for håndtering av private opplysninger.
– Og vi må ha konsesjon som mellomledd i person-til-person-lån hvis lånene skal formidles via oss, noe vi ønsker for å kunne ha oversikt over hvordan kundene faktisk betaler for seg.
Osmanova viser også til krav om tillatelse som «payment provider», eventuelt som e-megler.
– Jeg håper at deltagelse i sandkassen vil sette oss i stand til å få prøvd tjenesten i markedet, noe vi ellers ikke kan før alle mulige tillatelser er på plass.
– Perfekt i 2016
Selskapet Fundingpartner fikk konsesjon som låneformidlingsforetak for ett år siden, og daglig leder Geir Atle Bore ser derfor ikke for seg at selskapet vil prøve å få plass i sandkassen.
– Men dette hadde vært superaktuelt for oss da vi startet i 2016. Det er positivt at Finanstilsynet ser ut til å legge seg tett på den danske modellen, mener han.
– Jeg håper bare at de åpner for flere selskaper enn de gjør i Danmark, hvor det bare er fem-seks i sandkassen, sier Bore.
For trangt?
Informasjonsdirektør Tom Staavi i Finans Norge frykter at nåløyet for deltagelse kan bli for trangt.
– Man må dokumentere at tjenesten gir nytte, at den representerer noe genuint nytt og at man har behov for å delta i sandkassen. I sum gjør disse kravene at det kan bli trangt, men svaret får vi ikke før Finanstilsynet får definert de faktiske kriteriene.
– I Danmark har man bare tatt inn en håndfull selskaper. Bør det være flere i Norge?
– Jeg vil jo tro at det kreves mye ressurser fra Finanstilsynets side til oppfølging, så det er ikke naturlig at det blir veldig mange selskaper, mener Staavi.
