I år er det ti år siden SAS trakk seg ut av samarbeidet med Radisson Hotels, men om du sier «SAS-hotellet» i Oslo, er det bare ett hotell som gjelder: tidligere SAS Scandinavia Hotel ved Holbergs plass.
Med sine 22 etasjer og 497 rom var hotellet Norges høyeste sivile bygg da det åpnet dørene.
Radisson Blu Scandinavia Hotel – «SAS-hotellet»
Stopp etter OL
«Med kalde glassøyne våker den over byen – dag og natt. Den er blitt “bygget som følger” borgernes bevegelser i bygatene», skrev Klaes Krog i VG 10. februar 1975, noen måneder før innvielsen.
Etter sedvanlig norsk standard var det langt på overtid. Oslos turistsjef hadde i mange år klaget over manglende hotellkapasitet, for ikke siden byggingen av Viking hotell (nåværende Clarion Hotel The Hub) på Jernbanetorget til OL i 1952 var det blitt oppført hoteller av betydning.
Overregulert og dysfunksjonelt
Kapitalismen fungerte ikke som den burde i Norge. I mai 1968 kunne VG rapportere om en gjennomsnittlig beleggsprosent i Oslo på 89 prosent og en beleggsprosent på over 100 prosent om sommeren, men likevel ble det ikke bygget hoteller. Turister måtte sendes til campingplasser og studentbyer.
«Når en lang rekke hotellplaner har strandet i årenes løp, så har det fortrinnsvis vært på grunn av finansieringsvanskeligheter», uttalte turistsjef Alfhild Hovdan.
Vekk med 1800-tallet
Senere den sommeren skulle ting lysne. Nok en gang var det VG som fulgte saken tett. Avisen kunne melde at Aars & Voss skole skulle legges ned, og på 60-tallet var det ingen som ofret en tankes tvil på ideen om å rive et ærverdig gymnas fra 1865 (at Ruseløkka skole fra 1871, tegnet av samme Henrik Thrap-Meyer, ble revet tidligere i år, skal vi nøye oss med å nevne i en kritisk parentes).
Enda verre var at den gamle statsministerboligen i St. Olavs gate 35 skulle ofres, et staselig 1890-tallspalass. Arkitektur fra den epoken sto lavt i kurs i tiårene etter krigen.
Ikke alene i høyden
En reguleringsplan hadde åpnet for høyhus i en halvsirkel som omkranset sentrum, og resultert i blant annet Televerkets bygg i Universitetsgata 2 (1962), Shell-bygget i Pilestredet 33 A (1961) og Ind-Eks-huset på Solli plass (1964).
Dermed sto døren åpen for prosjektselskapet A/S Hotellbygg, der SAS var en betydelig aksjonær.
Turistsjef Hovdan var «himmelhenrykt» over planen.
Svensk arkitekt
I 1968 rådet SAS over bare ett hotell, det eksklusive SAS Royal Hotel i København. Det var blitt tegnet som et modernistisk «gesamtkunstwerk» av den berømte Arne Jacobsen (1902–1971), men han skulle ikke få oppdraget for det nye Oslo-hotellet.
Den jobben gikk til svenske Jan Lunding, i konkurranse med 57 andre arkitekter.
Lunding, som hadde stor erfaring med å tegne varehus for Domus, ble berømmet for sitt økonomiske forslag.
Bygget skulle oppføres i betong, med mørke emaljeplater rundt et stålskjelett, skrev Dagens Nyheter i mars 1970. Og slik ble det.
Slakt
«Etter vår mening er det norskeste ved hotellet tomta. For øvrig kunne bygget like gjerne vært reist i Tokyo, New York, på kontinentet eller i det øvrige Skandinavia», klaget VG i 1975 – som var Europarådets arkitekturvernår.
«I arkiktekturvernåret har altså Oslo gått hen og fått seg et kosmopolittisk bygg-sår», fortsatte avisen.
«Bygget følger oss rundt i byen. Fra de fleste standplasser i sentrum, stikker det opp som en råtten tann i byprofilen», lød dommen.
Uendret fasade
Senere skulle kritikken stilne. SAS-hotellets strenge, men elegante fasong har holdt seg godt uten fasadeendringer i 44 år. I dag er «skyskraperen» blitt en naturlig del av bybildet.
Og det er fortsatt mulig å ta en drink på toppen. Baren i 21. etasje ble nylig redesignet av Snøhetta.
