Reguleringene velter fortsatt inn over norske banker, og norske myndigheter har sitt svare strev med å kvittere unna de norske tilpasningene.

I første omgang kommer bankenes praktiske justering til «Bankpakken», som er et samlebegrep for den seneste bølgen med regelendringer som ble vedtat i EU i mai i år og som norske myndigheter trolig tar sin stilling til i første halvdel av 2020.

De kan da bli innført i 2021, og innebærer blant annet at rabatten for utlån til småbedrifter utvides at og det innføres lavere kapitalkrav for finansiering av infrastruktur.

Men det er i den andre runden at EUs revisjon av Basel III-regelverket står for tur, og det er i denne omgangen at norske banker kan strekke hendene i været – slik det ligger an nå.

Ifølge tilsynsorganet European Banking Authority, som er Finanstilsynets EU-storesøster i Paris, vil «Baselstandardens regler» for beregning av den risikovektede balansen i hver enkelt bank medføre at de norske bankene i studien får et påslag på kun 5 prosent.

Svenske banker vil derimot måtte øke sin egenkapitalbase med 50 prosent, om alle tiltakene blir innført slik EU skisserer og uten at svenske myndigheter gjør sine mottiltak.

Danske banker må på sin side øke egenkapitalen med 40 prosent.

«Fornøyd»

– Vi er fornøyd med at norske banker har bygget opp sin kapital, og at det internasjonalt nå er en vilje til å redusere forskjellen i IRB-beregningen av risikovekter rundt om i Europa. Det betyr at bankenes robusthet og sammenlignbarhet mellom banker er kommet på den internasjonale agendaen, sier Ann Viljugrein i Finanstilsynet.

De største og mest avanserte bankene kan benytte interne modeller for å finne sine risikovekter, såkalt IRB-beregning etter internal ratings-based approach. Jo lavere risikovekter, jo lavere blir den risikovektede balansen og dermed det nominelle kapitalkravet.

Da Basel I åpnet opp for disse interne beregningsmetodene, ble det samtidig vedtatt et nedre gulv for beregningsgrunnlaget. Finanstilsynet har i motsetning til EU-landene vært opptatt av å beholde dette gulvet, og det er denne særnorske tilpasningen som omtales som Basel I-gulvet.

– Når du sier at de nye reglene treffer danske og svenske banker mer enn for norske banker, er det slik at du sender et spark til våre naboer?

– Nei, det at vi har hatt et gulv som har begrenset begrenset fall i beregningsgrunnlaget, har ført til at de står bedre rustet. Mange i den norske banknæringen har vært kritiske til dette, men nå ser vi at det har lønnet seg.

Beskytter soliditeten

Selv om norske banker nå får et pusterom, blir det ikke fri utbyttetilgang for bankenes styre. Revisjonen av Basel III, som i praksis blir Basel IV, er ventet innført fra 2022 til 2027, og Finanstilsynet vil gjøre sitt for at egenkapitalen blir liggende dypt i bankhvelvet inntil da.

– Det er viktig å ta vare på den soliditeten som er bygget opp, uttalte Viljugrein tirsdag, da hun deltok på et seminar om bankens kapitalkrav i regi av bransjeorganisasjonen Finans Norge.

Under spørsmålsrunden fikk hun poengtert at Finanstilsynet ønsker at regelverket åpner for at Baselstandardens nye gulv kan gjennomføres fullt ut fra dag 1 uten overgangsregler.

Hun fikk også spørsmål om den såkalte ledelsesbufferen, som nå er i ferd med å formaliseres som et ekstra kapitalkrav i Norge. 

I utgangspunktet er dette en fornuftighetsbuffer der bankens ledelse vil holde ekstra egenkapital for at banken ikke skal komme i brudd med myndighetens krav.

Nå har denne bufferen blitt omdøpt til kapitalkravmargin, og Viljugreins avdeling har begynt å fortelle bankene hvor stor også denne skal være. Tilsynet har også straffetiltak for bankene som eventuelt vil droppe kapitalkravsmarginen.

– Vi ser an stresstestene våre, bankenes egne stresstester og andre forhold når vi ser an størrelsen på bankenes ledelsesbuffer, uttalte Viljugrein under Finans Norge-arrangementet.

Men etter sitt innlegg presiserer hun overfor Finansavisen at:

– Bankene må selv vurdere hvor mye de vil holde som ledelsesbuffer. Finanstilsynet gir uttrykk for hva som forventes, men bankene kan selvsagt vurdere at det er hensiktsmessig å operere med en høyere margin, sier Viljugrein.

Buffer på buffer på buffer

Ledelsesbufferen oppfattes av mange som et ekstra kapitalkrav i tillegg til de generelle bufferkravene og de individuelle Pilar II-påslagene.

Divisjonsdirektør Roar Hoff i DNB uttalte tørt fra scenen på det samme Finans Norge-arrangementet at bankenes ledelse nå må ha en «buffer til bufferen over bufferne».

– Det er ikke noe nytt at det forventes at bankene opererer med en margin til de samlede kapitalkravene. Ulike forhold kan medføre svingninger i bankens kapitaldekning og banken er tjent med å kunne håndtere dette uten at det medfører manglende etterlevelse av de samlede kapitalkravene, sier Viljugrein i en kommentar til Hoffs karakteristikk, og fortsetter:

– I kommunikasjonen er vi tydelig på at i en stress-situasjon, kan det forventes at visse buffere skal kunne tæres på, men dersom bankens tap forventes å overstige dette, bør den øke marginen.