Sbanken har fått tilbake gamlesjefen, Øyvind Thomassen, men i bakspeilet er det en viss bitterhet: Banken gjorde nemlig sine forbredelser for å søke om en internmodellering hos tilsynsmyndighetene, da banken fortsatt var en del av svenske Skandiabanken.

På det tidspunktet hadde Thomassen gått fra å være gründer og banksjef i Skandiabanken Norge til å bli konsernsjef i Skandiabanken, som da var eid av Skandia.

At den norske banken ble skilt ut og børsnotert i Norge i 2015, som såkalt standardbank i Finanstilsynets terminologi, må være frustrerende for den hjemvendte Thomassen:

– Slik norske myndigheter i dag har skissert sin innstilling til de nye EU-reglene og -direktivene vil vi måtte ta mer betalt fra våre boliglånskunder, sier Thomassen, og fortsetter: 

– Det er et paradoks at vi som utfordrerbank må holde kapital for systemrisiko, og med det kan ende opp med å bli utkonkurrert. Hvis resultatet av det blir at vi i Norge blir sittende igjen med kun fire–fem banker, kan det overhodet ikke innebære mindre systemrisiko, sier Thomassen.

Når banken nå er i et skikkelig regulatorisk kladdeføre, blir han tvunget å se etter alternativer for sin bank. 

I den ene enden vil han vurdere kostnadskutt, som å skjære ned på antallet ansatte, til på den andre siden å selge deler av sin boliglånsportefølje.

Buffere og vekter

I en av de nye EU-reglene heter det at norske myndigheter må legge bort det gamle Basel I-gulvet, og at de store bankene som bruker interne risikomodeller må få bruke disse fullt ut. Dette vil medføre at eksempelvis risikovektene for et boliglån vil falle ned til 20 prosent i disse bankene.

Standardbankene, som Sbanken og de fleste lokalbankene, vil fortsatt måtte bruke en risikovekt på 35 prosent. Samtidig får de smake norske myndigheters motmedisin mot fallende risikovekter – standardbankene får også ekstra bufferkrav.

Ettersom risikovektene blir så forskjellige og ettersom de brukes til å finne bankenes beregningsgrunnlag, den risikovektede balansen, spiller det ingen rolle om internmodellbank også har ekstra bufferkrav fordi standardbankene likevel må holde mer egenkapital som soliditet.

* En internmodellbank, såkalt IRB-bank, vil kunne vekte et boliglån på 100 kroner til 20 kroner i sitt beregningsgrunnlag. Om kjernekapitalkravet er 18 prosent, må banken da holde 3,6 kroner som sikkerhet i form av egenkapital.

* En standardbank må på sin side vekte det samme boliglånet til 35 kroner, og med et rent kjernekapitalkrav på 16 prosent må standardbanken holde 5,6 kroner bak det samme lånet.

– Våre konkurransemuligheter vil bli utfordret, sier Thomassen.

Da han torsdag morgen la frem sine resultater for tredje kvartal, haglet kapitalkravspørsmålene fra analytikerne. De er blant annet svært bekymret for hvordan banken i all verden skal få til en tilfredsstillende egenkapitalavkastning når banken må holde over 50 prosent mer egenkapital.

– Vi vil ikke bli en IRB-bank slik situasjonen er nå, da vi tror det vil ta for lang tid. Dessuten har Finanstilsynet også signalisert at det ikke er rom for flere IRB-banker, selv om det burde være det når standardbankene blir rammet så hardt. Vi blir tvunget til å gjøre noe med vår drift, og det er det vi nå vurderer, sier Thomassen.

– Sbanken skal ikke nødvendigvis være verdens beste på å produsere bankprodukter, som boliglån, men være verdens beste på kunderelasjoner, legger Thomassen til.

Boliglån blir råvare

Thomassen åpner derfor opp for å gjøre noe med råvaretjenesten boliglån, mens Sbanken skal utvide sitt forhold til kundene:

– Vi har sett i Nederland og Sverige at boliglån kan eies av fond, som pensjonskasser. Det kan godt være et alternativ for Sbanken også. Det vil fortsatt være mange tjenester Sbanken kan selge til kundene, selv om boliglånet er overtatt av andre.

Foreløpig har det vært to fnugg av slike transaksjoner i Norge, da DNB Livforsikring kjøpte en portefølje av DNB Bank og da Storebrands livselskap kjøpte en liten portefølje av Storebrand Bank. Selv om disse to aktørene ikke har gjentatt øvelsen, tror Thomassen at muligheten bør sjekkes ut i større grad:

– Boliglånsmarkedet kommer fortsatt til å være der, det er helt opplagt. 83 prosent av nordmenn eier sin bolig. Slik kapitalkravene er nå kan pensjonsfondene drive kapitalarbitrasje. Dersom norske myndigheter får gjennom sine forslag, vil ikke vi holde boliglån, sier Thomassen, og fortsetter:

– Vårt boliglånsprodukt med opp til 50 prosent belåningsgrad befinner seg i marked som er å anse som et rødt hav. Der er det kun pris som er gjeldende. Vi vil utvide kundeforholdet til å inkludere lån som går opp til eksempelvis 80 prosent belåningsgrad, og der er det større marginer, sier Thomassen, som nå også vil begrense utbytte fra banken for å bygge kapital.