– Kartlegging av valutarisiko starter alltid med å definere hva som er din hjemmevaluta, sier senioranalytiker Ståle Johansen i DNBs gruppe for risikorådgivning.
– For de fleste nordmenn vil dette være norske kroner, men dersom en nordmann har flyttet til et annet land, kan det være bedre å definere dét landets lokale valuta som hjemmevalutaen.
Kartlegging av valutarisiko starter alltid med å definere hva som er din hjemmevalutaStåle Johansen, DNB Bank
Begynn med en oversikt
Johansen anbefaler at man deretter lager en oversikt over eiendeler og gjeld denominert i annen valuta enn hjemmevalutaen.
I tillegg er forventede fremtidige kontantstrømmer i fremmedvaluta en del av risikobildet, ettersom også disse påvirkes av endringer i valutakursene.
– For eksempel kan nettoeksponeringen mot amerikanske dollar regnes ut som de dollardenominerte eiendelene fratrukket den dollardenominerte gjelden og dagens verdi av forventede fremtidige kontantrømmer i dollar, forklarer Johansen.
Termintillegget motiverer
Hvilke eksponeringer som burde sikres avhenger av hver enkelt person, ifølge analytikeren.
– For bedrifter vil valutasikring være viktig, dersom kursendringer i høy grad påvirker lønnsomheten, og det samme resonnementet kan antagelig overføres til privatpersoner, sier han.
Johansen opplever også at kundene er mer motivert til å sikre, når sikringskursen er bedre enn den gjeldende markedskursen.
Dette såkalte «termintillegget» gjelder nå for euroen og skyldes at rentene er høyere i Norge enn i eurosonen. Forholdet eksisterer imidlertid ikke for amerikanske dollar, ettersom USAs renter er omtrent lik de norske.
De beste instrumentene
– Mens bedrifter har tilgang til mange ulike sikringsinstrumenter, er utvalget for privatpersoner hovedsakelig begrenset til terminkontrakter, fortsetter Johansen.
– Dette er salg eller kjøp av valuta i bytte mot en annen valuta, med oppgjør frem i tid.
Enkelte nettmeglere, som Saxo Bank, tilbyr dessuten handel i spotmarkedet.
Da kjøper eller selger du simpelt hen utenlandsk valuta i norske kroner. Kursen på gjennomførte transaksjoner justeres daglig, basert på renteforskjellen mellom Norge og det andre valutaområdet.
Praktiske oppdateringer
Typisk vil valutaeksponeringen – og dermed behovet for sikring – endre seg over tid.
Dette gjelder særlig for utenlandske aksjer, som kan svinge mye i verdi.
– Hvor ofte man oppdaterer sikringen blir i praksis mer et spørsmål om man får en ny vesentlig kilde til risiko ved å unnlate å gjøre det, mener Johansen.
– En teoretiker vil nok mene at man må justere sikringen ofte, mens en praktiker ser at dette vil innebære at man får veldig mange sikringskontrakter på små beløp i sin portefølje.
Råd til utenlandsstudenter
Norske studenter i utlandet er blant dem som rammes hardt, når kronekursen faller mye.
De får et visst antall kroner i lån og stipender, mens kostnadene typisk er i euro eller dollar.
– Optimalt ville man låse inn alle kontantstrømmene med valutaterminkontrakter mot utbetalingene fra Lånekassen, men bankene tilbyr ikke terminkontrakter av den størrelse som trengs for noe slikt, sier Johansen.
– Følgelig er den beste løsningen simpelt hen å veksle utbetalingene, så snart man får dem.
Kjøpekraften påvirkes
Analytikeren Joachim Bernhardsen i Nordea Markets konstaterer at også nordmenn som aldri forlater Norge påvirkes av valutaendringer.
– Når kronekursen svekker seg, vil norske husholdninger tape kjøpekraft ved at importvarer blir dyrere, gitt at inntektene ikke endrer seg tilvarende, påpeker han.
– Jeg anbefaler likevel ikke at husholdningene engasjerer seg i valutamarkedet av den grunn.
Bernhardsen tilføyer at mange importører allerede bruker sikringsprodukter for å håndtere valutarisiko. Noen har også egne avtaler med produsentene om fordeling av valutaendringer.
Diversifisert portefølje
Lederen for Saxo Banks valutagruppe, John Hardy, anbefaler at nordmenn sikrer sin kjøpekraft på en indirekte måte.
– Man kan så klart sikre ved å short-selge kroner, men også ved å ha en balansert portefølje med norske og utenlandske aksjer reduserer man effekten av en eventuell kronesvekkelse, sier han.
– Ha i bakhodet at mange norske aksjer, som Equinor, har betydelige utenlandske virksomheter og derfor påvirkes mindre av endringer i kronekursen enn selskaper med fokus på det norske markedet.
...en balansert portefølje med norske og utenlandske aksjer reduserer...effekten av en eventuell kronesvekkelseJohn Hardy, Saxo Bank
Venter svakere dollar
For øvrig venter DNB Markets at eurokursen vil styrke seg til nær 10,40 kroner innen utgangen av året, mens dollaren trolig vil nå en topp på rundt 9,37.
Deretter burde nivåene falle tilbake til omtrent 10,00 og 8,77 kroner sent i 2020. Estimatene innebærer at kronens verdi øker med henholdsvis en og fem prosent fra i dag.
– Vi tror kronen kan styrke seg noe inn i neste år, selv om den forblir svak sammenlignet med historiske nivåer, tilføyer Bernhardsen i Nordea Markets.
– Våre prognoser er 9,75 mot euro og 8,40 mot dollar ved slutten av neste år.
Også Hardy venter et dollarfall. Hans prognose er på 8,50 kroner om et års tid.
Vi tror kronen kan styrke seg noe inn i neste årJoachim Bernhardsen, Nordea Markets
Årlig avkastning i norsk og utenlandsk valuta
| Investering | 1 år | 5 år | 10 år | 20 år |
| Norsk bolig | ||||
| - kroner | 2,3% | 4,3% | 5,0% | 6,3% |
| - euro | -3.7% | 0.6% | 3.0% | 5.2% |
| - dollar | -5.7% | -1.9% | 0.0% | 5.5% |
| Norske aksjer | ||||
| - kroner | 1,4% | 8,4% | 9,6% | 9,3% |
| - euro | -4.5% | 4.5% | 7.5% | 8.1% |
| - dollar | -6.5% | 2.0% | 4.3% | 8.5% |
| Globale aksjer | ||||
| - kroner | 27,0% | 14,7% | 13,8% | 3,7% |
| - euro | 19.6% | 10.6% | 11.6% | 2.6% |
| - dollar | 17.3% | 7.9% | 8.3% | 2.9% |
| Rentepapirer | ||||
| - kroner | 1,9% | 2,1% | 4,0% | 5,0% |
| - euro | -4.0% | -1.5% | 2.0% | 3.9% |
| - dollar | -6.1% | -3.9% | -1.0% | 4.2% |
*Bolig = SSBs boligprisindeks. Norske aksjer = Aksjefondet Pluss Indeks. Globale aksjer = Aksjefondet DNB Global A. Statsobligasjoner = Rente på tiårige norske statsobligasjoner (avkastning i euro og dollar inkl. hovedstolens verdiendring). Kilder: SSB, Oslo Børs, Norges Bank, Bloomberg.
