– Oh gosh!

Seks menn myser med øynene og følger frisbeens ferd gjennom skogen og ut i åpent lende på et jorde i Ski kommune, utenfor Oslo.

Frisbeen snor seg i en bue uten å treffe hverken trestammer eller bladkroner på sin vei, og lander et kort steinkast unna målet, kurven med kjettingene.

– Awesome man, utbryter Avery Jenkins (40), tidligere verdensmester i frisbeegolf, og nå på norgesbesøk etter å ha blitt invitert til den årlige PCS Open-turneringen på Øverås rett utenfor Molde.

Han har tatt turen til Krokhol frisbeegolfbane, med offisielt navn Krokhol Disc Golf Course, og med det runder han 22 spilte baner i Norge. 

Tidligere var dette en del av Krokhol golfbane, men etter at golfbanen i 2012 ble nedskalert fra 18 til 9 hull har området ligget brakk. Inntil den i 2018 gjenoppsto som frisbeegolfbane.

Med opptil 247 meter fra utkastpunktet, kalt tee, til kurven gjelder det å kombinere både styrke, teknikk og presisjon for å nå lengst mulig.

Denne gangen er det tidligere europa- og norgesmester Espen Frisbee Møkkelgjerd (38), mellomnavnet tok han i voksen alder, som imponerer følget.

Alle plukker opp sekkene sine, fylt til randen av fargerike frisbeer hvor hver og en har sin faste plass, og setter kursen for neste kast.

Vil bli Norges beste

– Banen sto klar for bare noen dager siden. Interessen for frisbeegolf har eksplodert de siste tre årene og det var behov for en ny bane i nærhet til Oslo, som både kan avlaste banene i hovedstaden og heve nivået blant spillerne på Østlandet. 

Målet er at dette skal bli den beste banen i Norge. I dag er det Sula i Langevåg utenfor Ålesund som anses som Norges beste bane, sier Lars Somby (45), som selv er tidligere norgescupmester og har vært en av initiativtagerne bak Krokhol-banen.

Sammen med Jenkins og Møkkelgjerd tester han den ferske banen, som først vil få offisiell åpning på våren neste år.

– Vi har invitert Avery for å få innspill til hvordan vi kan gjøre banen enda bedre. Vi vet vi har et bra design, men ønsker å få til den siste prikken over i-en. Og så er det stas å få en tidligere verdensmester hit, sier Somby.

Ble verdensmester

Jenkins vokste opp i en frisbeegolffamilie i Ohio i USA, hvor både besteforeldre, foreldre og søsteren Valerie Jenkins har vært aktive spillere. I 2009 ble både han og søsteren verdensmestere i frisbeegolf.

Med besøket på Krokhol har Jenkins besøkt 1.061 frisbeegolfbaner rundt om i hele verden. Ifølge hans eget anslag er det kun 10–12 stykker i verden som har spilt på mer enn tusen baner. Frisbeegolf spilles i over 60 land rundt om i verden.

– Jeg kommer fra en frisbeegolffamilie. Hele familien spiller frisbeegolf og har gjort det siden starten av 80-tallet. Jeg begynte å spille da jeg var seks år gammel, forteller den tidligere verdensmesteren.

Tidligere spilte han 40–50 turneringer i året og reiste verden rundt i 15 år.

– Nå har jeg familie og reiser ikke like mye som før, men jeg får med meg noen store, internasjonale turneringer hvert år.

– Hva må til for å bli en veldig god frisbeegolfspiller?

– Man må ha viljestyrke og være målrettet. Man må være i god fysisk form, ha god teknikk og være i stand til å takle den mentale utfordringen knyttet til konkurranser, i all slags vær- og vindforhold.

– Hvorfor tror du frisbeegolf blir stadig mer populært?

– Det er veldig tilgjengelig, det er lav terskel for å begynne med det. Det er rimelig, og det er en super utendørsaktivitet som passer for veldig mange.

Mer enn dobling

At interessen for frisbeegolf har skutt i været bekrefter statistikken. I 2002 var det ni baner i Norge, i 2014 var det økt til 95 og i år vil antallet passere 200. Dermed finnes det nå flere frisbeegolfbaner enn golfbaner her til lands. Ifølge Norges Golfforbund er det 168 golfbaner i Norge pr. dags dato.

Antall klubber har økt fra 27 i 2011 til 60 i fjor.

– Men det som særlig kjennetegner frisbeegolf er at det er en uorganisert idrett, hvor flertallet av utøverne ikke er medlem av noen klubb. De møter bare opp på en bane og spiller, og det er helt gratis, påpeker Somby.

– Hva må til for å lage Norges beste bane, slik dere har ambisjon om her på Krokhol?

– Banen må være variert, linjene man må spille må være utfordrende, med både lange og korte kast. I motsetning til i golf legger vi også deler av banen inn i skogen, for å skape større variasjon og utfordringer, sier Somby.

Som i golf er det den med færrest kast som vinner i frisbeegolf. Gjør man et elendig førstekast, kan man kaste på nytt, men da med et straffekast.

– Det skal være veldig dårlig før det lønner seg å ta et kast til, påpeker Somby.

Hver kurv har et par, men det beregnes ikke handikap som i golf. Og er det to eller flere deltagere som ender likt i en konkurranse, avgjøres det hele med utslagsformen «sudden death».

Bitt av basillen

Med seg på rundturen har trekløveret også to andre ihuga frisbeegolfspillere i Hallvard Fauske Ekdahl (39) og Jørn Idar Kvig (32).

Førstnevnte har lagt ned mange timer for å sette i stand frisbeegolfbanen i Ski, men overlater denne kvelden selve spillet til andre.

– I Oslo er det seks-syv baner og veldig stort trykk. Så det er veldig bra å få noen flere tilbud i kort avstand fra Oslo, sier Fauske Ekdahl.

Kvig begynte med frisbeegolf for fem år siden, og har som mål å nå norgestoppen. I år har han klatret fra 230. til 120. plass på rankingen.

– Det enkleste er kanskje å sammenligne dette med sjakk. Det trengs veldig lite utstyr for å starte opp. Kjøper man tre disker for noen hundrelapper er man klar. Da er det bare å finne seg en bane og kaste i vei.

Kvig forteller at diskene kan deles i tre hovedgrupper og beskrivelsene har mange likheter med golf. En putter er veldig presis og brukes på de korteste distansene, midrange for mellomdistanse og driver for å sende disken ut på de lengste distansene.

– Diskene lages i forskjellige plasttyper og det tar lang tid å lære seg hver enkel disk å kjenne, og vite akkurat hvordan den vil bevege seg i vinden.

Farten kan komme opp i 100–120 kilometer i timen, og lager et distinkt sus når den flyr forbi.

– Man skal være forsiktig. Får man en disk i hodet kan det fort være snakk om en hjernerystelse, eller verre, sier Kvig.

Sjettemann som er med på runden er Simen Kaufmann, som filmer det celebre besøket fra USA for å lage promoteringsvideoer for banen.

Valgte frisbee fremfor håndball

Både Somby og Møkkelgjerd jobber i Sune Sport, hvor sistenevnte også har en eierandel på 6 prosent. Sune Sport ble etablert av Sune Wentzel, som er seks ganger verdensmester i frisbee. Selskapet importerer både spill- og baneutstyr, og Møkkelgjerd og Somby har på den måten gjort hobbyen til levebrød.

For Møkkelgjerds del er dette hans 25. år som frisbeegolfspiller.

– Jeg begynte rett og slett fordi det åpnet en bane ved skolen min på Stovner i 1993. Det var en lærer som holdt på med det, og dermed begynte jeg også. På den tiden spilte jeg også håndball, men det var frisbeegolf jeg fortsatte med. 

Jeg trente håndball kanskje 4–5 ganger i uken, men så begynte jeg med frisbeegolf og trente egentlig enda mer. Det ble mer motiverende når det ikke er noen som står og kjefter eller maser på deg, sier Møkkelgjerd.

Hans største merritt i karrieren er da han i 2003 ble europamester. Også i år deltok han i europamesterskapet, men da havnet han på 30. plass.

– Det begrenser seg hvor mye jeg får trent nå, med familie og full jobb. Nivået er blitt veldig mye høyere, det kreves mer for å være en toppspiller, sier Møkkelgjerd.

– Er det nordmenn som i dag hevder seg i Europatoppen?

– Ikke helt der oppe, men vi har talenter som er på gang.

– Hva tror du har drevet opp interessen for frisbeegolf?

– Opprettelsen av stadig flere baner. Det er det ungdom trigges av, at det er en aktivitet som de kan styre selv. Banene står åpne og tilgjengelige, det er gratis og man kan tilpasse det til eget tidsskjema.

– Med en dobling i antall baner på fire år, er man i ferd med å nå et metningspunkt?

– I Finland, som er et sammenlignbart land, er man i ferd med å nå et metningspunkt på rundt 500 baner. Vi ligger et fem-seks år bak Finland. Nå bygges det rundt 20 baner i året og vi forventer at den vekstraten skal øke ytterligere.

– Har ikke vært noen vei tilbake

Somby på sin side ble bitt av basillen i 2007 og begynte å turnere i 2010.

– Jeg ble hektet med en gang. Det hele begynte veldig tilfeldig, jeg og en kamerat som hadde sett disse kurvene på Muselunden, rett ved Sinsen-krysset, og så tok vi med oss en helt vanlig frisbee og synes dette var veldig morsomt. 

Deretter googlet jeg det litt mer og fant ut at det fantes eget utstyr og kjøpte det. Etter det har det ikke vært noen vei tilbake.

– Hva er det som fascinerer deg ved frisbeegolf?

– Det jeg liker er at man møter så mange forskjellige folk, fra alle samfunnslag. Det er så tilgjengelig, det er sosialt og man får seg en tur ut.

– Må man være i god fysisk form for å prestere godt?

– Man må ikke være i god fysisk form, men man blir en bedre spiller av å være god form. En runde i en konkurranse tar fort tre-fire timer, og er man i god form, klarer man å holde konsentrasjon og nivået oppe.

– Utenom det åpenbare, hva er den største forskjellen mellom golf og frisbeegolf?

– Den største forskjellen er tilgjengeligheten, både med tanke på økonomi og tid. Man trenger ikke medlemskap i noe klubb eller grønt kort for å spille på frisbeegolfbaner, heller ikke å booke tid på forhånd. Det er bare å møte opp og begynne å kaste.

Kostet 170.000 kroner

Etableringen av Krokhol Frisbeegolfbane er blant annet finansiert av en innsamling på Facebook.

– Dette er resultat av et samarbeid mellom grunneier Tom Rune Larsen, Krokhol Golfklubb, Ski kommune og Muselunden Frisbeeklubb og Ekeberg Sendeplateklubb, sier Somby.

– Hvor mye kostet det å gjøre den nedlagte golfbanen om til frisbeegolfbane?

– Rundt 170.000 kroner så langt. Hver kurv koster 5.000, så det ble 90.000 kroner. I tillegg har det kostet noe å få i stand banen både med tanke på vedlikehold og materialer til utkastfelt. Vi samlet blant annet inn penger via Facebook og direkte fra ivrige frisbeegolfere.

 Dugnadsånden har også vært upåklagelig. Totalt sett er det lagt inn flere tusen timer på Krokhol denne sommeren for å få banen spillbar, men vi er fremdeles ikke helt i mål. Midler til utkastskilt og diverse utstyr som mangler på banen er planlagt finansiert ved å få inn sponsorer.

– Hva tjener grunneieren på dette?

– Vi betaler ingen leie for banen til grunneier. Han har sagt seg villig til å slå grunnen og leie ut utstyr mot en symbolsk sum, og ellers er hans motivasjon at det vil skape mer liv og røre og trafikk i kafeen på anlegget, sier Fauske Ekdahl.

– Frisbeegolfspillere betaler heller ingenting for å spille på banen. Hvem som helst kan ta med seg noen disker og ta fatt på de 18 kurvene.

– Alle aldre og kroppsfasonger

Erik Hammer Staalesen, disksportkonsulent i Norges Amerikanske Idretters Forbund gleder seg over hver nye frisbeegolfbane som ser dagens lys.

– Aktivitetsnivået er skyhøyt. Vi som har holdt på med dette i 25–30 år, synes det er veldig gøy at det har tatt sånn av.

Han mener frisbeegolf er et lavterskeltilbud, som favner bredt.

– Kommunene ser på dette som et ledd i å få folk i aktivitet, og har lagt til rette for å bygge ut baner. Dette er anlegg som står seg godt i alle typer terreng og de er veldig robuste. Sammenligner man med andre idrettsanlegg så er dette kjempebillig og man kan aktivisere folk i alle aldre og kroppsfasonger.