Gode tider for hytteprodusenter:– Et nytt toppår
Mange familier har låst seg inn i sin første hytte denne sesongen. Hytteleverandørene kan smile. For Tinde Hytter blir det nok et år med omsetningsrekord.


– En formidabel vekst, sier Audun Skattebo.
Han er daglig leder i Tinde Hytter og snakker om hytteprodusentens fem seneste år. Omsetningen har gått fra 140 millioner kroner i 2014 til en forventet omsetning på 390 millioner i år.
– Vi har hatt god aktivitet over tid. I år er det spesielt bra. Et nytt toppår, sier Skattebo.
Forrige toppår var i fjor med 323 millioner i omsetning og et resultat på 41 millioner kroner for bedriften med hovedkontor i Ringebu i Gudbrandsdalen. Det var her de første hyttene ble bygget og solgt for 18 år siden.
– Vi vokste ganske raskt på Østlandet. Fra 2014 har vi beveget oss videre ut i områder som Hallingdal, Trøndelag og Valdres. Det har styrket oss. Før solgte vi 90-100 hytter i året. I 2019 blir det 220 hytter.
Det er slående hvor store forskjellene erBjørn-Erik Øye, Prognosesenteret
Skjev prisutvikling
I fjellheimen har vinteren tatt grep flere steder. Sjusjøen ligger badet i nysnø. Kvitfjell åpnet sin første nedfart for flere uker siden, med ordinær sesongstart tidligere i november. Trysil har fått flyplass og venter spent på effekten.
– Det er fortsatt høy aktivitet, sier Bjørn-Erik Øye i Prognosesenteret.
I 2018 ble det omsatt totalt 5.461 hytter i Norge. Trysil, Ringsaker og Vinje er destinasjonene som topper listen.
– Prisutviklingen er veldig skjevfordelt. Noen kommuner drar ifra.
Prognosesenteret har tatt utgangspunkt i fjellhyttestatistikken til Eiendom Norge og skilt ut kommunene med mer enn 1000 hytter, der 20 prosent av dem ligger over 200 meter. Altså kommuner med snøsikre og utviklede hyttedestinasjoner.
– Det er slående hvor store forskjellene er.
Siden 2009 har fjellhyttene hatt en årlig gjennomsnittlig prisstigning på 3,2 prosent. For Prognosesenterets utvalgte kommuner er tallet 5,1 prosent.
– Fra 2010 til 2014 lå totalverdien på disse hyttene på 11 milliarder. I år er tallet oppe i 21 milliarder.
Vi har en meget hyggelig ordrereserve nåMorten Sjemmedal, Sjemmedalhytta
Startet alt selv
I Hallingdal finner vi noen av de fremtredende alpindestinasjonene. Hemsedal, Geilo, Hallingskarvet. I dette dalføret, i Ål, finner vi også Morten Sjemmedal. Tilbake i 1972 satt han som fireåring og banket med en hammer på en stein, i håp om å hule den ut til et fint fat til sin mor. En stålsplint løsnet fra hammeren, gikk gjennom øyelokket, og inn i øyet til guttungen. Tross flere operasjoner var det umulig å redde synet på det venstre øyet.
– Jeg var likevel aldri i tvil om hva jeg ville gjøre. Jeg ville bli bygningsmann, som jeg kalte det da, sier Sjemmedal.
Han tok svennebrev som tømrer, startet et enkeltpersonforetak, før han året etter mottok mesterbrevet. På slutten av 90-tallet ansatte han sin første lærling, og med flere oppdrag ble det flere ansatte.
– I 2003 ble Sjemmedal et aksjeselskap. Da kjøpte vi 15 tomter i Tuftelia på Geilo. Vårdal Arkitekter utviklet syv familiehytter for oss.
Fire år senere stod hytte nummer 20 ferdig. Alle bygget i Hallingdal, de fleste på Geilo.
– Vi er en lokal aktør med 18 personer på lønningslisten og leverer omtrent én hytte pr. måned, forteller Sjemmedal om situasjonen i dag.
Markedet var tungt fra sommeren 2018 frem til påsken i år, men etter det har utviklingen vært bra.
– Vi har en meget hyggelig ordrereserve nå.
Fra 2016 til 2018 økte omsetningen fra 24 til 46 millioner kroner. Resultatet økte fra 0,6 til 2,3 millioner.
I fjor ble 13 hytter solgt.
– Det er mulig det kan bli en liten økning i 2019, men sannsynligvis ikke mye.
Anneks og smørebod
Sjemmedalhytta er basert på de gamle seterbygningene som ligger i Hallingdalsfjellene. Med bilder fra disse bygningene arrangerte selskapet en arkitektkonkurranse der Vårdal Arkitekter gikk seirende ut.
– En solid hytte med solid forankring til fjellets tradisjoner, mener Sjemmedal.
I 2012 startet prosessen med å bygge en hytte med tilhørende anneks og smørebod.
– Hyttemodellen kaller vi Skagsnebb, og den blir umiddelbar en suksess. Vi har vår egen hytte, vårt eget konsept, og er 15 ansatte som stortrives på jobb. Mest bygger vi for kunder med egen tomt, men vi kjøper også noen som vi utvikler og selger hytter på, forteller Sjemmedal.
Mange små til få store
Øye i Prognosesenteret forteller om gode tider generelt for hytteutbyggere, med et marked som kommer til å holde seg på et attraktivt nivå.
Fremtidens eldrebølge er i dag midt i livet og klare til å kjøpe hytte. Også flere yngre mennesker ser etter hytter i stedet for å gå den naturlig boligstigen med større plass og enebolig.
I stedet er det flere som bor trangere i sentrale strøk og søker friheten på en hytte. Øye ser også et marked som skriker etter omstrukturering.
– Hyttemarkedet har vært preget av en elastisk tilbudsside med et stort tilfang av byggeklare tomter. Og også et elastisk tilbud når det gjelder anleggsarbeidere og byggherrer. Mange små firmaer har bidratt til at prisnivået på nye hytter har holdt seg relativt moderat, sett i forhold til etterspørselen.
Nå mener Øye det skjer en endring. Større selskaper og profesjonelle investorer tar et større grep om hyttebyggingen. Han nevner Fredensborgs planer på Turufjell som et eksempel.
– Det blir spennende å se den utviklingen.
Rundet 100 mill. i fjor
Øystein Grøgård i Ålhytta har sett det samme. Markedet har endret seg. Nå er det flere store områder med massive utbyggingsplaner.
– Det er noen få store aktører, mens det blir færre av de lokale. Vi føler oss ikke helt vel i de gigantområdene. Hva skjer med den lokale verdiskapingen? spør Grøgård.
– Kommunepolitikerne satser på de store hytteområdene, men jeg mener de bør være mer opptatt av lokal verdiskaping og lokale varer.
Ålhytta hadde et fantastisk 2018 med en omsetning på 105 millioner kroner og et resultat før skatt på 14,5 millioner. Også i 2019 lander selskapet på rundt 100 millioner i omsetning.
– Markedet har endret seg, og det må vi forholde oss til. Vi har lagt et godt grunnlag, og er optimister.
Han sier at Ålhytta selger naturen like mye som de selger hytter. Det er viktig å ta vare på landskapet rundt hytta.
– Nærområdet er viktig, der barna og barnebarna leker. Vi tenker på det treet der og den steinen der. Hytta er et sted du kan søke ly, men som selvfølgelig også skal være komfortabel, sier Grøgård.
– Vår kundegruppe trives ikke i de store hytteområdene. De vil ha hytter som passer inn i naturen.
Designer selv
Vi beveger oss ut fra Hallingdal og tilbake til Ringebu der Skattebo forteller videre om Tinde Hytter. Selskapet bygger hytter i størrelser fra 60 til 200 kvadratmeter, med hovedtyngden på 90-100 kvadrat. Såkalte nøkkelferdige hytter.
– Vi var tidlig ute med komplette leveranser. Responsen var god, og det er den retningen markedet har tatt.
Selskapet har fem ulike hytteserier, men tar også imot bestillinger på ferdigtegnede hytter, eller der kundene vil ha hjelp til å designe sin egen variant.
– Vi tilpasser oss. Vi har mye kompetanse i eget hus.
140 ansatte dekker fra fra byggeledelse til snekkere til fabrikkproduksjon.
– Vi har alle funksjoner i eget hus.
– Hva tror du om de neste årene?
– Jeg tror markedet vil holde seg på et stabilt, godt nivå. Vi skal jobbe hardt videre og ser positivt på fremtiden.





