– Det virker nesten som om informasjonsbehovet knyttet til snøskred er umettelig, sier førsteamanuensis Audun Hetland ved Universitetet i Tromsø på telefon under en mellomlanding på Oslo lufthavn.
BLIR MED 10.000 PÅ TUR: Førsteamanuensis Audun Hetland ved Universitetet i Tromsø skal følge flere tusen norske toppturentusiaster de neste ti årene. Foto: NTB Scanpix
Sammen med kolleger ved snøskredsenteret Center for Avalanche Research and Education (CARE) og partnere fra NVE-plattformen Varsom har Hetland hatt det travelt i høst.
CARE og Varsom har arrangert et titalls snøskredseminarer i byer som Tromsø, Alta, Harstad og Narvik, men også Stavanger, Trondheim og Oslo.
– Vi har hatt en voldsom suksess med konseptet i Nord-Norge de seneste årene, med inntil 400 personer på hvert seminar. I Oslo leide vi derfor en sal ved Universitetet i Oslo med plass til 600, men to uker før foredraget hadde vi 1.500 påmeldte. Vi fikk heldigvis leie Chateau Neuf i siste liten, hvor det i allefall var plass til 1.000, sier han.
Flere døde i snøskred
13 personer omkom i snøskred i 2018/2019-sesongen, ifølge en rapport fra Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) som ble lagt frem tidligere i høst.
VERSTE SIDEN 2010: 13 personer omkom i forbindelse med snøskred i Norge vinteren 2018/19. Foto: NTB Scanpix
Fjorårssesongen ble derfor den verste med tanke på dødsfall på åtte år, samtidig som 69 personer var involvert i skredhendelser på landsbasis.
Når det gjelder skredopplæaring, har tanken tidligere vært at så lenge man har tilstrekkelig kunnskap og forståelse om de harde faktaene, snøen, terrenget og været, så ville folk kunne gjøre gode valg, mener Hetland.
X-faktoren, den menneskelige siden, kan imidlertid vise seg å være den desidert viktigste, mener forskeren. Ni av ti snøskred som tar liv er utløst av de som omkom eller noen de var på tur med. Det handler derfor om at vi må kunne gjøre bedre vurderinger i forkant, mener han.
Hetland, som har doktorgrad i psykologi, har studert årsakene til ulykkene gjennom en årrekke.
Fakta om snøskredulykkene i sesongen 2018/19
*13 personer mistet livet i forbindelse med snøskred vinteren 2018/19. Tre omkom på grunn av skavlbrudd, 4 i forbindelse med motorisert ferdsel og det var 3 dødsulykker med skiturister hvor 6 personer omkom.
Fem dødsulykker skjedde ved faregrad 2 -moderat, to ved 3-betydelig og en ved 4-stor skredfare.
*Alle de 13 dødsskredene ble mest sannsynlig utløst av de skredtatte selv.
*7 av 13 omkom i Troms fylke.
*6 av 13 omkomne kom fra utlandet for å gå på skitur/topptur.
Kilde: NVE/Varsom
– Ser man på ulykkesstatistikken er det typiske skredofferet gjerne veldig erfaren, kjent i området og skredet kommer naturligvis overraskende, sier han.
Statistikken viser dessuten at menn omkommer langt oftere enn kvinner i forbindelse med snøskred. I fjor var elleve av 13 omkomne menn.
– Tabloid sagt så kan vi også si at er du mann, så bør du finne deg en jente, gå bak og holde kjeft, sier han.
Seksjonssjef Rune Engeset i NVE understreker at snøskredstatistikken må sees over tid og at det kan være tilfeldigheter som påvirker ulykkesstatistikken fra år til år.
REGIONALE FORSKJELLER: Over halvparten av fjorårets skredofre omkom i Troms, ifølge Rune Engeset i Norges Vassdrags- og energidirektorat. Foto: NTB Scanpix
– Det var eksempelvis langt færre som omkom i 2017/18 sesongen enn i 2018/19-sesongen, parallelt med at det var flere skadde vinteren 2017/18. Litt over halvparten av de døde i fjorårssesongen, omkom i Troms fylke, så det er også ganske store regionale forskjeller, sier han.
Samtidig erkjenner Hetland at det fortsatt er mye bransjen ikke vet.
– Hvorfor er det eksempelvis de mest erfarne som blir tatt, spør han, mens han skyter inn:
– Det er derfor vi kjører i gang dette nye prosjektet, som blir banebrytende. Det har aldri vært gjort noe lignende noe sted i verden.
« De føler seg kanskje som verdensmestere, men med den innstillingen er de nok mer suicidale » Audun Hetland, UiT
10.000 personer og ti år
Care og Varsom ønsker å studere atferden til 10.000 norske toppturentusiaster gjennom en tiårsperiode.
Over tid er tanken at forskningen vil gi en unik innsikt i kompetansen til de som ferdes i skredterreng.
Hypotesen som ligger til grunn for prosjektet er at gapet mellom opplevd risiko og faktisk risiko øker når man får mer erfaring, i alle fall til et visst punkt.
KLAR TALE: Menn bør høre mer på kvinner, som tenderer til å være mindre bastante, på toppturer, mener forsker Audun Hetland ved UiT. Foto: Audun Hetland
Deltakerne som blir med på prosjektet vil derfor bli bedt om å ta i bruk GPS på tur, slik at forskerne kan ettergå veivalgene basert på vær og forhold, slik at man får kartlagt den objektive risikoen (trykk her hvis du vil bli med på prosjektet).
– Vi vil få et grunnlag til å si noe om man er «i synk» med egne ferdigheter og hva slags risiko folk egentlig utsetter seg for. Det finnes flere eksempler på menn tidlig i 20-årene, med to års erfaring i skredterreng og tre skidager i året som vurderer seg selv som eksperter. De føler seg kanskje som verdensmestere, men med den innstillingen er de nok mer suicidale, slår han fast.
Også effekten av bransjens egne skredkurs vil kunne ettergås, mener han.
– De fleste tar kun et grunnkurs, lærer sjargongen og noen grunnleggende teknikker. Innebærer dette at man føler seg utlært? Er det i så fall egentlig lurt, eller farlig, når man ikke videreutvikler kompetansen, spør han.
FLEST TILREISENDE: 6 av de 13 som omkom i snøskred i Norge i vinter var tilreisende. Foto: NTB Scanpix
– Dette kan endre hele måten vi underviser i skredlæren.
Videre var seks av de omkomne i vinteren 2018/19 utenlandske turister, og Engeset i NVE kan derfor allerede nå slå fast at det er en jobb å gjøre rettet mot tilreisende.
– Vi har gjort en del markedsføring av skredvarslingstjenesten Varsom, blant annet informasjonsmateriale på ti norske flyplasser sammen med Avinor og Innovasjon Norge. VarsomRegobs-appen er nå tilgjengelig på engelsk og vi har kommunikasjon med tindevegledere som organiserer turer og videreformidler tjenesten, sier han, og fortsetter:
– Vi legger til rette for at det skal være så enkelt som mulig å sette seg inn i snøforholdene og arbeider mye rettet mot sluttbrukeren. Samtidig ligger ansvaret til syvende og sist på hver enkelt.
I-landsproblem?
Det settes altså av betydelige ressurser til prosjektet de neste årene, hvor Universitetet i Tromsø blir prosjekteier.
– Det ser kanskje ut som et I-landsproblem, og noen mener nok at vi heller burde arbeidet med eksempelvis drukning – hvor dødsstatistikken er langt verre.
Han understreker at mange toppturentusiaster er blitt utrolig flinke og har imponerende kompetanse.
TURVERKTØY: VarsomRegobs-appen til NVE. Foto: Illustrasjon: NVE/Varsom
Likevel viser en undersøkelse blant toppturister som ble gjennomført for fjorårssesongen at i underkant av 40 prosent på en eller annen måte var involvert i en skredhendelse.
– Hvis dette er representativt for de inntil 10.000 personene vi hadde på skredseminar i fjor, så er det enorme mørketall i statistikken og veldig mange som har hatt kjempeflaks, sier han.
– Snakk om skred
Planen er på sikt at muligheten for GPS-sporing skal implementeres i VarsomRegobs-appen, slik at enda flere kan logge turene og mer data kan samles inn.
Lignende prosjekter er dessuten i gang i både Sverige og USA.
– Men det er vi i Norge som så langt er lengst fremme, hevder Hetland.
Planen er å bruke resten av 2019 på å rekruttere brukere og på å finslipe spørsmålene til undersøkelsen.
Deltakerne til panelet, som skal komme fra hele landet, vil deretter bli invitert med videre på nyåret.
– Vi regner med å få inn en god del interessante svar allerede i løpet av våren. De faktorene som utvikler seg over tid får vi først senere. Tanken er at vi vil bli klokere for hvert år som går, sier forskeren.
På spørsmål om hva han mener er det viktigste enkeltelementet med tanke på skredvurderinger på toppturer, kommer det foreløpige svaret raskt:
– Det aller viktigste er at man snakker om skredproblematikken, slår han fast.
