Denne artikkelen ble først publisert i papiravisen 18. mai 2019.
Mye kan kjøpes for penger. En litt yngre utgave av deg selv, litt større pupper, litt mindre nese, justeringer i underlivet. Ta litt fett fra et sted og flytt det til et annet. Mulighetene utvikler seg i takt med at norske klinikker for kosmetisk kirurgi stadig får mer å gjøre.
– I fjor hadde vi en omsetningsvekst på 15 prosent sammenlignet med 2017, sier Anita Tunold, kommunikasjonsdirektør i Aleris.
Selskapet er den ledende aktøren på området og tilbyr plastikkirurgi og kosmetiske behandlinger ved 14 klinikker rundt om i landet.
– Vi forventer å vokse videre med 12 prosent i år.
Lange ventelister gjorde at vi mistet flere bookingerVeronika Valskaar, Fornebuklinikken
17,7 millioner inngrep
Det er lite statistikk å finne om plastiske inngrep i Norge, men tall fra USA kan være en indikator på utviklingen i markedet.
Ifølge American Society of Plastic Surgeons (ASPS) brukte amerikanere 16,5 milliarder dollar på plastiske operasjoner i fjor. En økning på fire prosent fra året før.
Det ble utført totalt 17,7 millioner kosmetiske inngrep, som var 250.000 flere enn i 2017.
I Norge har vi også sett en tydelig utvikling. Finansavisen skrev i juni i fjor at klinikker som tilbyr kosmetiske behandlinger og kirurgi har tredoblet seg i løpet av en seksårsperiode.
Et 70-talls klinikker og enkeltpersonforetak i 2011 var blitt til 150 klinikker og over 100 enkeltpersonforetak i 2018.
– Vi behandler pasienter fra hele landet og merker i liten grad nye aktører i markedet, sier Veronica Valskaar selvsikkert.
Hun er daglig leder i en annen gigant i markedet. Fornebuklinikken omsatte for 55,7 millioner kroner i 2017, og satt igjen med et resultat før skatt på 7,3 millioner.
Omsetningen i fjor gikk litt tilbake, rett og slett fordi klinikken ikke klarte å betjene etterspørselen raskt nok.
– Store deler av året hadde vi minst én kirurg for lite i staben. Lange ventelister gjorde at vi mistet flere bookinger, forteller Valskaar.
– I april i år var vi fulltallige igjen, og vi forventer god vekst frem mot nyttår. Tilgangen på pasienter hittil i år har vært meget god.
Jobbet som hjertekirurg
Fornebuklinikken har solide tall å vise til de seneste årene. Fra 2014 har omsetningen ligget stabilt på rundt 55 millioner kroner og resultatet før skatt har variert mellom 7 og 10 millioner for klinikken som ble kjøpt av Pål Schistad og Rolf Marius Barstad i 2008.
– Jeg fikk lyst på min egen klinikk der jeg kunne styre skuta selv. Et sted der jeg bestemte kvaliteten uten å måtte bekymre meg for nedskjæringer eller kutt i budsjetter. Nå avgjør vi selv hvor vi skal investere penger og krefter, sier Barstad.
Han jobbet som hjertekirurg, men med lange arbeidsdager og mange vakter både helger og netter ønsket han å gjøre noe annet.
– Familesituasjonen krevde at jeg gjorde en justering.
Alt har ikke gått rett i våre private lommer, men vi bor godt og har fine biler. Vi mangler ingentingRolf Marius Barstad, Fornebuklinikken
40 millioner i utbytte
Da Schistad og Barstad kjøpte Fornebuklinikken fra doktor Erik Dillerud besto klinikken av én operasjonsstue i et eldre bygg på Snarøya. I 2011 flyttet de inn i nye lokaler, den gangen eid av Christian Ringnes. Med en hel etasje på 1.200 kvadratmeter til rådighet fikk de innredet et lite sykehus med fire operasjonsstuer. Siden den gang har pasientene jevnlig banket på døren og millionene tikket inn i kassen.
– Motivasjonen er ikke penger. Vi har prøvd å drive så bra som mulig. De gode økonomiske resultatene har kommet som en effekt av det, sier Barstad.
Siden 2009 har de to doktorene tatt ut et samlet utbytte på 40,5 millioner kroner. Nå eier de 45 prosent hver av selskapet etter at Jørgen Utvoll kjøpte seg inn på tampen av 2017.
– Det har vært en hyggelig reise. Vi har også investert noe av overskuddet i topp moderne lokaler og utstyr, og skylder ikke en krone. Alt har ikke gått rett i våre private lommer, men vi bor godt og har fine biler. Vi mangler ingenting.
Ny runde med behandlinger
På klinikken er de fire kirurger som jobber fulltid. Barstad, Schistad, Utvoll og Ine Mørk. Det er såpass mye å gjøre at en femte kirurg er på vei inn.
– Hva tenker du om statusen til kosmetisk kirurgi i Norge i dag?
– Jeg tror en stor del av befolkningen har et avslappet forhold til kosmetiske behandlinger. Vi så en utvikling der tilbydere henvendte seg til unge jenter og sa de trengte svære pornobryster og unormalt store lepper. Det er veldig uheldig, svarer Barstad.
– Kvinnene som kommer til oss ønsker en moderat forbedring på grunn av endring i vekt, graviditet eller medfødte ting de vil gjøre noe med.
– Hva er annerledes i dag kontra 2008?
– Vi har flere inngrep der vi retter opp tidligere utførte inngrep, som er gjort både hos oss og andre. Nå kommer effekten av at kosmetiske operasjoner har vært vanlig i mange år. Ting forandrer seg litt, så noen trenger en runde til. Hvis du har brystinnlegg og senere fått to barn, må vi kanskje gjøre noen forbedringer. Teknikkene vi bruker har utviklet seg. Resultatene blir bedre nå enn for 10 år siden.
Flest brystoperasjoner
Kvinner utgjør 95 prosent av pasientgruppen, med en gjennomsnittsalder på 36 år. Halvparten av inngrepene er brystkirurgi, som omfatter brystforstørrelse med proteser og fett, brystløft og brystreduksjoner.
– En periode ønsket pasientene relativt store bryster, men nå ser vi en motsatt trend. I dag er det vanligere at pasientene ønsker en mer moderat, proporsjonal størrelse og en naturlig look, sier Valskaar.
For menn er det blitt vanligere med «kroppsformende» kirurgi som for eksempel fettsugning og intimoperasjonerRolf Sørlie, Akademikliniken
Tunold i Aleris kan melde om det samme. Hun ser at veksten i etterspørselen er størst for brystoperasjoner, bukplastikk, fettsuging, neseoperasjoner og ansiktsoperasjoner som for eksempel øyelokk.
– Det er en myte at det er bare bloggere og glamourmodeller som får utført plastikkirurgi og kosmetiske behandlinger. Hos oss er kundene vanlige, voksne mennesker som kommer for å fikse noe de har tenkt på lenge. Det handler ofte om korrigeringer som de fleste ikke vil se, og der målet er et resultat som skal se helt naturlig ut, sier Tunold.
Siste nytt er brystforstørrelser med implantater gjennom armhulen for å unngå store synlige arr på brystene.
Brystforstørrelse med eget fett er en annen ny trend. Her tar kirurgen overskuddsfett fra mage, rumpe eller lår, og flytter det til brystene.
– De fleste som kommer til oss er voksne kvinner, men vi ser en sterk økning i antall menn. Opp mot 3 av 10 er nå menn, forteller Tunold.
600 pasienter
Den samme trenden ser Rolf Sørlie, klinikksjef ved Akademikliniken. Antallet menn som oppsøkte klinikken økte i 2018.
– For menn er det blitt vanligere med «kroppsformende» kirurgi som for eksempel fettsugning og intimoperasjoner.
Totalt for klinikken økte antallet privatbetalende pasienter med 23 prosent i fjor til rundt 600.
– Omsetningen økte med 11 prosent til 23,2 millioner kroner. Driftsresultatet er også sterkt forbedret, men er fortsatt negativt, sier Sørlie.
Nettopp negative resultater har vært en gjenganger for den svenskeide klinikken etter at den etablerte seg i Norge i 2012.
Da Finansavisen skrev om selskapet i 2015 var det akkumulerte underskuddet for de første tre årene i Norge på rundt 30 millioner kroner.
– Hovedgrunnen er høye etableringskostnader i form av ombygging av lokaler, medisinsk teknisk utstyr, markedsføring og andre ting, forklarte adm. dir. Sissel Engen til Finansavisen den gangen.
– Sykehuset skal gå i pluss i 2016, sa hun offensivt videre.
22 millioner i samlet underskudd
Siden den gang har Engen forlatt selskapet, men den vonde trenden med røde tall har fortsatt. De tre neste årene endte med 22 millioner kroner i samlet underskudd.
– Det er en stor investering å bygge og etablere en helt ny plastikkirurgisk klinikk med sykehusstandard og ISO-sertifisering. Derav de negative resultatene. Driftsresultatet for 2018 er som sagt betydelig forbedret, sier Sørlie i dag.
– Merker dere økt konkurranse i markedet?
– Fremfor alt ser vi en urovekkende trend der mange velger å dra utenlands for operasjoner. Først og fremst fordi det er billigere. Det finnes en stor risiko med dette da disse klinikkene ikke kan tilby den samme sikkerheten og tryggheten som du får hos en norsk klinikk, hevder Sørlie.
«Speil, speil på veggen der – hvem er vakrest i landet her?». Vanskelig å si, men én ting er i hvert fall sikkert. Pasientene banker på dørene til norske klinikker for kosmetiske operasjoner.
