Et tredje boligmarked?

Selv om boligprisene i Oslo har falt litt tilbake de siste månedene, har Oslo landets høyeste boligpriser, og mange har ingen mulighet for å komme inn. Den såkalte «sykepleierindeksen» viser hvor vanskelig det er. Med en årslønn på 537.000 kroner, vil sykepleieren bare ha råd til å kjøpe 5 prosent av boligene som er til salgs i Oslo.

Det eneste som virkelig vil monne, er en kraftig økning i byggeaktiviteten, men det prisfallet mange frykter i 2020, vil få utbyggerne til å senke tempoet, og da vil tilbudssiden gå ned og prisene opp to til tre år frem i tid.

De røde og grønne i Oslo vil gjøre noe med dette, og det snakkes om mange tiltak.

Overordnet er at det må skaffes boliger som folk med «vanlige inntekter» kan kjøpe. Det er selvfølgelig diffust og nesten intetsigende. En frase.

Les også

– Dette betyr at vi unngår bråbrems i boligmarkedet

Finansministeren viderefører lånetak på fem ganger inntekten. – I stedet for at 2020 blir et år med prisfall, kan vi nå i stedet vente et år med fortsatt prisvekst, sier meglertopp Grethe W. Meier. 

Men byrådet vil ha et såkalt «tredje boligmarked», og det skal bygges minst 1.000 leiligheter i kommunal regi de neste fire årene. Da må man ha tomter, og det har Oslo kommune på Filipstad og på Skøyen. I tillegg vil kommunen kjøpe små og mellomstore bygårder.

Men bygårder og boliger koster det det koster å bygge dem. Spørsmålet er hvem som skal få boliger med rabatt, og gårdene skal jo vedlikeholdes. Det er ikke gratis.

SVs Sunniva Holmås Eidsvoll viser ifølge Dagsavisen til Danmark, hvor man for å få ned kostnadene lar beboerne selv stå for vedlikeholdet. Det høres ikke robust ut.

Her kan det lett gro opp en svart økonomi

Oslo kommune skal ikke ha et «profittmotiv». Det skal få prisene ned (tvilsomt), og samtidig vil kommunen fjerne såkalt «gjengs leie». Det høres håpløst ut. Markedsleie er markedsleie. Kommunen kan gjerne bygge subsidierte boliger og leie ut til reduserte priser, men man må jo kjenne markedsprisene (gjengs leie?) for å si hvor mye man subsidierer med.

Her kan det lett gro opp en svart økonomi hvor både boliger og utleiekontrakter handles under bordet.

Kommunens mål er visstnok at minst 20 prosent av boligene i Oslo skal være rimelige boliger. Da må kommunen få opp farten og byggeaktiviteten. Det er helt urealistisk.

De private aktørene, som er mange, bygger til kost og selger til markedspris, og det gjelder også OBOS.

Les også

– Kunne gitt en korreksjon vi ikke trenger

Boliglånsforskriften videreføres: – Veldig klok beslutning.

Ett kommunalt tiltak, som kan være positivt, er leie-til-eie, hvor leietagere opparbeider en viss eierandel, men først skal leilighetene bygges og villige leietagere finnes.

Høyre er ikke begeistret for de rødgrønne planene, og boligpolitisk talskvinne Mari Holm Lønseth snakker om et «lottospill hvor de som trenger det mest, ikke får være med å spille».

Hun vil heller at Oslo kommune opphever regelen om at det ikke kan bygges mindre leiligheter enn 35 kvadratmeter i indre by (høres opplagt ut) , og selvfølgelig tror ikke Høyre at man kan avskaffe «gjengs leie». Øystein Sundelin (H) sier at de rødgrønnes boligopplegg «er en invitasjon til negative incentiver og korrupsjonslignende tilstander».

Det går ikke å lage et tredje kommunalt marked ved siden av de andre markedene.

Hvis Oslo kommune forsøker, ender man trolig opp med å subsidiere middelklassen som har litt penger, mens de som trenger det mest, ikke får noe.