Torsdag var årets store jippo-dag for fransk vin. Årets Beaujolais Nouveau ble sluppet over hele verden. Tidligere var dette en hasardiøs hendelse, fordi flaskene ble frigitt i Lyon samme dag og så fraktet i sportsbiler raskest mulig til restaurantene i Paris.

Nå er vinene distribuert på forhånd under litt tryggere forhold til det meste av verden, før salget åpner tredje torsdag i november.

Les også

Bruce: Det kan forsure stemningen

Denne ukens viktigste hendelser.

I stedet lurer en ny fare. Som svar på WTOs kjennelse om at europeisk subsidiering av Airbus er ulovlig og Frankrikes avgift på digitale tjenester, sørget Donald Trump for at det meste av fransk vin ble omfattet av tollen på 25 prosent (unntakene er champagne og viner med mer enn 14 prosent alkohol).

For produsentene av Nouveau er dette full krise. I 2018 gikk 12 av 22 millioner flasker til eksport, hvorav store deler til USA.

Tollen ble varslet så sent som i midten av oktober og innført fra 18. oktober, og ifølge Financial Times har hverken produsentene eller de utenlandske kjøperne kunnet planlegge for det brå prishoppet. Inkludert normale påslag gjennom hele verdikjeden, betyr 25 prosent toll en prisøkning til forbruker på 40 prosent, anslår Dominique Piron, president i Beaujolais-produsentenes forening overfor FT.

Les også

WTO: USA har ikke stanset ulovlige subsidier til Boeing

WTO har konkludert i den årelange striden mellom den amerikanske flyprodusenten Boeing og franske Airbus.

Fransk vin er på ingen måte alene om å merke prispåslaget. Også andre europeiske landbruksprodukter som oster og pølser, samt britiske tweed-produkter, er rammet av tollen som berører varer for 7,5 milliarder dollar. Likevel har Trump ikke lagt skjul på at han særlig har ønsket å ramme fransk vin.

«Jeg har alltid likt amerikansk vin bedre enn fransk vin, enda jeg ikke drikker vin», har Trump forklart.

Kanskje er det bare én ting som kan utjevne vilkårene i handelen mellom USA og Europa, og det er at WTO er like streng i sin kjennelse om Boeing som for Airbus. I så fall rykker europeisk toll på flere amerikanske produkter nærmere.

Likere vilkår, men ikke bedre for europeiske eksportører. Dette vet også ESB. Til nå har den nye sjefen, Christine Lagarde, holdt helt tett om sitt syn på ESBs pengepolitikk. I stedet har hun flere ganger fokusert på behovet for en mer aktiv finanspolitikk i eurosonen.

Pengepolitikken «kan ikke og skal ikke være eneste virkemiddel», sa Lagarde under en tale i Frankfurt før helgen. I stedet må EU og eurosonen glemme ideen om at økt eksport kan løfte dem opp av den vedvarende lavkonjunkturen. Skal EU og eurosonen få farten opp, må det skje ved økt hjemlig etterspørsel, og det krever en mer aktiv finanspolitikk.

Les også

Lagarde vil at Tyskland skal bruke mer penger

Tyskland og andre land som går med overskudd, bør bruke mer penger for å dempe vekstfallet i eurosonen, sier påtroppende sjef i Den europeiske sentralbanken.

Likevel varslet Lagarde en full gjennomgang av ESBs mål og virkemidler. Jens Weidmann, sjef i Bundesbank og tyskernes fremste representant i ESB-ledelsen, var raskt ute med sitt «nein bitte» til en potensiell omlegging til lave renter enda lengre, hvis det var tenkelig at det kunne gi økt inflasjon.

Derfor står eurosonen i en fastlåst posisjon. Det blir vanskelig å øke den pengepolitiske stimulansen, det eneste landet som virkelig kan bruke finanspolitikken mer (Tyskland) vil ikke og et av de viktigste eksportmarkedene er i ferd med å lukkes.

Denne uken er det 25 år siden Norges andre folkeavstemming om EU-medlemskap. Utenforskapet har gått bedre enn EU-entusiastenes skremsler, men hindrer ikke at norske bedrifter rammes på linje med EUs når Trump irriterer seg over «Europa».

Les også

EU-nei på Stortinget

Flertallet av de nye stortingsrepresentantene er imot norsk medlemskap i EU, ifølge en Nei til EU-undersøkelse.

I praksis har utenforskapet ikke vært brukt veldig aktivt i penge- og finanspolitikken, selv om vi ikke rammes av eurosonens budsjettgrenser eller lammes av tysk motstand.

Derimot kan redningen igjen være at Norge 10. desember 1992 ga opp forsøkene på å holde en fast valutakurs mot det som siden ble euro. Det er også en slags utenforskap.