Finanstilsynets boliglånsundersøkelse viser at gjeldsgraden til låntagere som tar opp nye boliglån fortsatt stiger, og nå også er høyere enn i 2016, året før gjeldsgraden ble regulert i forskrift.

Det kan være en gruppe som kan være ekstra sårbare

Per Mathis Kongsrud om dem med både høy gjeldsgrad og høy belåningsgrad

* 45 prosent av samlede nye nedbetalingslån er gitt til låntagere med gjeldsgrad på over 400 prosent (gjeld som andel av brutto årsinntekt), opp fra 41 prosent i 2018.  

* 46 prosent er gitt til låntagere som har belåningsgrad over 75 prosent (lån som andel av forsvarlig verdigrunnlag for boligen inkludert tilleggs­sikkerhet). 

* Samlet belåningsgrad er 65 prosent, opp 1 prosentpoeng fra 2018. 

* Andelen lån gitt til låntagere med utilstrekkelig betjeningsevne etter en renteøkning på 5 prosentpoeng har økt til 3 prosent fra 1 prosent i 2017.

Samlet gjeldsgrad opp 8 %-poeng

– Er dere bekymret?

– Ja. Det korte svaret er ja, sier Per Mathis Kongsrud, avdelingsdirektør i Finanstilsynet.

– Det er ikke noe i denne undersøkelsen som gjør oss mindre bekymret, snarere tvert imot.

– Hvis du vil trekke frem ett tall som særlig gir grunn til bekymring, hvilken vil du peke på da?

– Det er nok at den samlede gjeldsgraden øker med 8 prosentpoeng, til 342 prosent, for låntagere som tok opp nye nedbetalingslån. 

– Dere har tall for både gjeldsgrad og belåningsgrad. Har dere et godt tall der dere ser på dem sammen?

– Vi har gitt noen tall i figurer for andelen nedbetalingslån gitt til husholdninger som både har høy gjeldsgrad og høy belåningsgrad. Det kan være en gruppe som kan være ekstra sårbare. 

17 prosent av låntagerne i undersøkelsen har belåningsgrad over 75 prosent og gjeldsgrad over 400 prosent. De står for 23 prosent av de nye nedbetalingslånene, opp fra 19 prosent i 2018.

Se hele mandagens pressekonferanse,  saken fortsetter under videoen

Ville stramme inn

Regjeringen besluttet nylig å videreføre gjeldende krav i boliglånsforskriften. Finanstilsynet ønsket imidlertid at maksimal gjeldsgrad ved nytt boliglåneopptak skulle reduseres fra 500 til 450 prosent av brutto årsinntekt. Tilsynet ønsker også at andelen lånevolum der bankene kunne fire på dette eller andre krav ble redusert fra 10 prosent (8 prosent i Oslo) til 5 prosent.

– Hvor stor anslår dere at effekten ville vært etter et år eller to hvis Finanstilsynets forslag til forskrift hadde blitt vedtatt?

– Det har vi ikke noe anslag for. Men vi så i 2017, da kravet om gjeldsgrad ble innført, at det hadde en stor virkning på bankenes utmåling av lån.

– Har dere i denne eller annen sammenheng sett på hvor stor andel av dem med utilstrekkelig betalingsevne som tidligere har fått lån som siden har fått tilstrekkelig betalingsevne?

– Nei, det har vi ikke tall for i denne rapporten, sier Kongsrud.