Med stortingsforslaget om å endre reguleringen av hele privat barnehagesektor, med påfølgende høring i sommer, sprer nå usikkerheten seg også til obligasjonsmarkedet.
Norlandia-konsernet har to obligasjonslån på til sammen 1,8 milliarder kroner, og obligasjonene handles på lave 80-tallet. NHS Group er morselskapet i konsernet og har 47 prosent av omsetningen fra private barnehager.
Det betyr ikke nødvendigvis at selskapet ikke klarer å betjene gjelden, for etter onsdagens kvartalsrapport for tredje kvartal viser Norlandia-konsernet at det har både marginer og kontantstrøm til å betale rentene på 4,5 og 6,5 prosent i obligasjonslånene.
Men at den netto rentebærende gjelden er på 2 milliarder er verre. Justerer man for IFRS16, hvor leasingavtaler også blir ført som gjeld, som øker gjelden med ytterligere 2,8 milliarder kroner. Et forholdstall på 14 for nettogjeld sammenlignet med EBITDA er høyt.
Eieren av Norlandia er Hospitality Invest, som igjen kontrolleres av brødrene Kristian og Roger Adolfsen. Hospitality Invest har også et obligasjonslån på 850 millioner kroner, som også har vært ute og kjøre.
Heldigvis klarte Hospitality å realisere og synliggjøre verdier gjennom salg av Pioneer Public Property, som ligger i datterselskapet Pioneer Property Group. Det å få inn kontanter og en bedret balanse bidro til en viss lettelse i obligasjonsmarkedet, i tillegg til at Hospitality Group også kan velge å avstå fra utbytter i Norlandia.
Norlandia solgte nylig 11 barnehager til nettopp Pioneer Property Group, som øker likviditeten med rundt 200 millioner kroner. Med kun drøye 120 millioner kroner på konto fra før vil dette være kjærkomment. Det er dog ikke sikkert om det er nok.
Obligasjonseierne i Norlandia kan også være bekymret over mulige politiske lovendringer. Dessuten kan de være skeptiske til om gjeldsforpliktelsene vil bli overholdt dersom endringene trer i kraft. Obligasjonseierne er blant annet norske fond som Holberg, Arctic, First og DNB.
Norlandia kan med rundt 300 millioner på bok etter salget kjøpe tilbake deler av obligasjonslånet. Det vil bidra til å få ned gjelden, og samtidig bedre balansen.
I tillegg vil det være et viktig signal fra selskapet, at det gjøres noe i forkant av en eventuell lovendring. Adolfsen-Brødrene har til nå vært «vekstkåte», noe obligasjonseiere liker dårlig. Flere av obligasjonseierne er også på eiersiden i Norwegians obligasjoner, og disse tok ikke akkurat bølgen når flyselskapet spurte om betalingsutsettelse tidligere i sommer, som var en direkte konsekvens av en alt for sterk vekst.
Så selv om nettogjeld/EBITDA-multippelen faller fra 14 til 10 ved salget av disse 11 barnehagene, vil den ikke falle ytterligere om det kjøper tilbake obligasjoner. Men da har man bevist for obligasjonseierne at man faktisk gjør noe med kapitalstrukturen. Dessuten er det positivt for kursene at eksisterende investorer får redusert eksponering. Med lave obligasjonskurser kan også selskapet spare penge ved å kjøpe tilbake lånet på «billigsalg».
Men hvor mye kan de kjøpe tilbake? Det bør være rom for å kjøpe tilbake i gjeld for et par hundre millioner, som vil tilsvare 10 prosent. Så vil tiden vise om dette grepet eventuelt vil blidgjøre dagens obligasjonseiere. Og om politikerne gir obligasjonseierne en nesestyver.