– Vi har prøvd å putte alle hovedpoengene i lovtittelen. Da ble den litt lang, men god, sier utvalgsleder Ola Mestad om forslaget til «Lov om virksomheters åpenhet om leverandørkjeder, kunnskapsplikt og aktsomhetsvurderinger».
Loven pålegger kunnskapsplikt, plikt til å svare på konkrete forespørsler fra enhver, og for større bedrifter – balanse over 35 millioner kroner, omsetning over 70 millioner kroner, eller over 50 ansatte – også aktsomhetsvurderinger og offentliggjøring av disse.
Bedriftene kan si «Vi gjør ingenting». Det vil være et gyldig svar, men et trist svar.Ola Mestad
Ropstad, ikke Røe-Isaksen
– Først et litt banalt spørsmål: Hvorfor leveres utvalgsrapporten til barne- og familieminister Ropstad og ikke til næringsministeren?
– Det er faktisk sånn at da de ringte og spurte om jeg ville lede utvalget, så sa jeg «Men ringer dere fra Barnedepartementet?», sier Mestad.
– Det er fordi forbrukersakene ligger i Barne-, familie- og forbrukerdepartementet. Men Næringsdepartementet er i en viss forstand hoveddepartementet. Og Utenriksdepartementet har OECD og FNs veiledende prinsipper. Dette er fordelt på en litt rar måte mellom ulike departementer.
– Skal aviser være ansvarlige for det som skjer på trykkeriene, skal restaurantene være ansvarlige for det som skjer på gårdene?
– De skal vite om det, fastslår Mestad.
– «Ansvarlig» er et mangetydig ord. Ansvarlig i den forstand at du selv skal forhindre noe, gjelder bare din egen virksomhet. Ansvaret utover det – og det følger av OECD og FNs retningslinjer – er bare å søke å påvirke og å stille vilkår i kontrakten. Du blir ikke bøtelagt for forhold et annet sted, men du vil kunne få kritikk dersom du ikke har søkt å bedre forholdene eller rett og slett ikke har kunnskap om forholdene.
Mini-CV
Navn: Ola Mestad (født 1955).
Stilling: Professor i jus ved Universitetet i Oslo.
Bakgrunn: Juridisk doktorgrad. Har vært forretningsadvokat, blant annet ledet olje og gass i BA-HR. Ledet Etikkrådet for Oljefondet fra 2010 til 2014, og Kontaktpunktet for ansvarlig næringsliv fra 2015 til 2019.
Aktuell: Leverte NOU fra Etikkutvalget for Statens pensjonsfond utland mandag.
Uklare kostnader
– Er kostnadene ved å håndtere dette vurdert av utvalget?
– Ja, men det er veldig vanskelig å finne et ordentlig mål på kostnadene. Vi har sett hva kostnadsvurderingene har vært i andre land, i forbindelse med Modern Slavery Act og så videre, og orientert om det i innstillingen, sier Mestad.
– Det vi tenker oss, er at det for små bedrifter som ikke er i spesielt skumle bransjer, så vil det ikke koste noen ting.
Det offentlige må veilede bedriftene for å redusere kostnadene mest mulig, mener Mestad.
Risikerer tvangsmulkt, men smutthull
– Det må være sanksjoner. Det er ikke en tullelov, sa Mestad under presentasjonen av rapporten.
Sanksjonen er tvangsmulkt.
– Det er for å få bedriftene til å oppfylle informasjonsplikten, sier Mestad til Finansavisen.
– Bedriftene kan si «Vi gjør ingenting». Det vil være et gyldig svar, men et trist svar. Det er ikke lagt opp til å bøtelegge noen som sier at de ikke gjør noe. Du kan si «vi interesserer oss ikke». Men få bedrifter har lyst til å si det. Mindre bedrifter kan si «dette har vi ingen berøring med».
Jusprofessor Mestad har vært forretningsadvokat og sjef for olje og gass i BA-HR.
– Så jeg er vant med business, men business er jo så forskjellig. Det er ikke lett å tenke ut generelle regler, men vi har i alle fall prøvd å gi konkrete eksempler som skal veilede dem som skal gi veiledning til bedriftene, sier han.
