«Bemanningsbransjen er faenskap satt i system».
Fagbevegelsen og venstresiden har denne høsten nærmest erklært krig mot bemanningsbransjen. Ordene over ble trykket i bladet Fri Fagbevegelse i oktober. Og det var ikke uten kraft. Fellesforbundet vedtok på sitt landsmøte i oktober at de vil jobbe for at bemanningsbransjen skal «avvikles i sin nåværende form».
En rekke politikere har kastet seg på og nå blir bransjen tema i Stortinget.
Bedriftene som formidler folk utgjør et betydelig næring i Norge. 540 selskaper med næringskoden «utleie av arbeidskraft» har en omsetning på mer enn fem millioner kroner. Manpower og Adecco har milliardomsetning, men under dem finnes det en skog av mellomstore selskaper. Mange nordmenn har tjent seg rike i denne bransjen.
– Vi er kommet i en unik posisjon. Det er ikke kundene som velger oss. Det er vi som velger kundene.
En gang var han leder i KrFU og senere politisk rådgiver i samferdselsdepartementet. Så gjorde han karriere i næringslivet og var den som bygget opp Postbanken Eiendomsmegling. Men i 2001 valgte Svein Konstali å starte for seg selv. Siden var det ingen som hørte så mye fra ham. Og det er trolig ikke på grunn av beskjedenhet.
– Det norske velferdssamfunnet er avhengig av bemanningsbransjen, sier Konstali.
Han har nemlig noe Norge sårt trenger: Sykepleiere. Og han har mange av dem. Selskapet Konstali Helsenor er blitt Norges største leverandør av sykepleiere.
Likevel er det langt mellom takkebrevene. Tvert i mot kan han kjenne en politisk motvind, som blåser bemanningsbransjen midt i fjeset. En stram Arbeidsmiljølov er blitt enda strammere.
– Bjørnar Moxnes får alltid komme til orde. Han blir sitert på ordet velferdsprofitører gang på gang. Men få snakker om det som er den virkelige verden. I dag er velferdsstaten og tjenestene bygget på gode og profesjonelle tilbydere. Uten oss ville ikke norske kommuner vært istand til å etterkomme loven. Så det Bjørnar Moxnes egentlig vil er å vil sabotere det velferdssamfunnet vi har. Hvorfor er det ingen som setter fokus på dette: Bjørnar Moxnes som en velferdssabotør.
Kunsten å lykkes
Vi befinner oss i etasjen over Vinmonopolet på Aker Brygge. Dette er hovedkontoret. Konstali snakker om sykepleiere, Bjørnar Moxnes, Lan Marie Berg og om kunst. På veggene henger en rekke kunstverk, alle signert den italienske kunstneren Silvia Papas. Hun lager popart, bilder som ved første øyekast ser ut som de kunne glidd rett inn i Vogue. Men vi må se nøyere, mener Konstali.
– Hva ser du? Se en gang til. Hva ser du?
Det er unektelig noe foruroligende med Silvia Papas’ tilsynelatende vakre og glamorøse skikkelser.
Og Konstali tar opp forholdet mellom private og offentlige tilbydere. Hvorfor er det slik at private tilbydere havner i fengsel om de bryter Arbeidsmiljøloven, mens ledere i det offentlige slipper unna?
Tidligere Veireno-sjef Jonny Enger ble dømt til fengsel i ni måneder av Borgarting lagmannsrett, etter 1.080 lovbrudd, først og fremst på Arbeidsmiljøloven. Saken skal nå opp for Høyesterett.
Hva da med Lan Marie Berg? Nylig ble det avslørt at hennes etater er ansvarlig for rundt 10.000 lovbrudd.
– Lagmannsretten ga Enger ni måneders ubetinget fengsel. Med ti ganger så mange brudd på Arbeidsmiljøloven, skal Lan Berg i så fall ha 90 måneder. Det er litt under åtte år. Hun slipper akkurat ut til valget, fortsetter Konstali.
Vi må minne ham på at den aktuelle byråden nå er ute i sykemelding. Så han går videre, til å kritisere revideringen av loven.
– Revideringens hensikt var å hjelpe venstresiden i kampen mot privat sektor. Lykkes de er konsekvensene rasering av offentlig velferd.
– Velferdssamfunnet tåler ikke arbeidsmiljøloven slik den nå praktiseres. Arbeidstakers rettigheter er skjøvet til side.
Stortinget må ta ansvar og sette velferdssabotørene på plass og rydde opp i dette. Ellers vil ingen ta lederjobber innen pleie og omsorg.Svein Konstali
Loven er heller ikke enkel å etterkomme.
– Ei heller er loven lenger praktikabel. De som står bak dette er skrivebordsteoretikere nærmest uten arbeidslivserfaring. Deler av en politisk elite. Når loven rammer dem selv – som i Lan Berg tilfellet – satser de på at de er hevet over loven. Bjørnar Moxnes, Hadia Tajik og Lan Marie Berg er sentrale premissgivere for dette. De er velferdssabotører!
Konstali ser mørke skyer på himmelen også for de i offentlig sektor som har det overordnede ansvaret for å levere velferdstilbudet. På den ene siden har kommunens innbyggere stadig høyere krav til tjenestene. På den andre siden er kreftene som vil stramme inn på fleksibiliteten i arbeidslivet. Hvem vil sitte med det øverste ansvar for å bemanne sykehjem og hjemmetjeneste i landets kommuner, når vi har sykepleiermangel i dette landet?
– Stortinget må ta ansvar og sette velferdssabotørene på plass og rydde opp i dette. Ellers vil ingen ta lederjobber innen pleie og omsorg. For sykepleiermangelen vil kunne føre dem i fengsel.
Selskapet hans omsatte for 172 millioner kroner i fjor, med et resultat før skatt på 2,5 millioner kroner. Han innrømmer at resultatet holdes nede. For hva skjer om det er stort?
– Da vil jeg anklages for å være en velferdsprofitør. Skal vi gjøre jobben for norsk velferd må vi ha arbeidsro.
Han er villig til å avsløre hemmeligheten bak det å bli stor på sykepleierformidling.
– Vi er organisert slik at de ansatte har gode insentiver for å finne den riktige sykepleieren, sier Konstali.
Etter det Finansavisen forstår innebærer det en lav fastlønn og en svært hyggelig provisjon.
Alt for faget
– Vi har levert flere bilmekanikere til Norge enn hva det norske utdanningssystemet har greid å produsere selv, sier Kenneth Holter.
Langt unna forfengeligheten sitter Holter sammen med sin kompanjong Dag S. Hanssen. Adressen er traust, men solid. Stålfjæra i Groruddalen. Sammen har de bygget opp CBA Fagformidling.
Kenneth Holter tar oss med tilbake til starten: 90-tallet var blitt til 2000. Reform 94 hadde satt sine spor og Operaen i Oslo lå på tegnebrettet. Det bidro til å sende ungdommen på BI. Det ble utdannet for få faglærte i Norge. Det andre ville føre til at Oslo ble mer eller mindre støvsugd for håndverkere.
Samtidig var det ikke samsvar mellom behovet for faglærte og karrieremulighetene for disse yrkesgruppene.
– Ideen til selskapet oppsto etter samtaler med frustrerte håndverkere som ikke hadde et nettverk utover sin egen arbeidskrets. Håndverkere trengte noen til å hjelpe dem videre i arbeidslivet.
Dag S. Hanssen møtte Kenneth Holter ved en tilfeldighet og møtet førte til etableringen av CBA Fagformidling i 2005.
– Da vi startet var det mange flinke bilmekanikere og tømrere som gikk på NAV. Det første vi gjorde var å hente de tilbake til bransjen.Vi gjorde grundig research på hvem de var. Så presenterte vi dem til kunder. Og skaffet dem jobber, forteller Holter.
Grunntaken er at bedriften skulle være et nettverk-sted for fagarbeidere.
– Vi trengte ikke store regneark. Det holdt å se at Operaen skulle bygges. Hvis vi skulle bygge den ville det ikke bli nok håndverkere igjen til resten av byen, sier Holter, som gjerne lener seg litt forsiktig tilbake i stolen.
– Vi har hatt noen fantastiske år.
CBA gruppen omfatter fire selskaper som har en omsetning på rundt 350 millioner kroner. I selskapet CBA Fagformidling var omsetningen i fjor 292 millioner kroner, mens resultatet før skatt lød på nesten 7 millioner kroner.
Hanssen eier over 50 prosent av selskapet, mens Holter kontrollerer en femtedel ifølge offentlig registre. Tre andre sitter på resten av aksjene.
Modellen har vært å forstå det europeiske arbeidsmarkedet og deretter hente kvalifiserte arbeidere til Norge.
Første stopp var Tyskland. Tyskerne hadde den kompetansen som var nødvendig for å bygge det nye Oslo. De kunne høye hus og betongarbeider.
CBA innledet et samarbeid med Arbeitsamt, Tysklands svar på NAV.
– Vi satte opp språkundervisning og begynte med rekruttering der nede, sier Hanssen. Etterhvert ble det kontor i Polen.
– Vi har sett på mange land. Spania etter krisen. Så Portugal. Vi kjenner etterhvert det europeiske arbeidsmarkedet ganske god, sier Hanssen.
Samtidig har de måttet håndtere stadig hardere krav her hjemme. AI-registering, byggekort, solidaransvar og likebehandlingsprinsippet. For å nevne noe. Det er en jungel.
Arbeidsmarkedet endres
For noen dager siden kom nyheten om et uventet hopp i arbeidsledigheten i Norge. Makroøkonomene var overrasket. Gründerne i CBA hevder de vet hva som er iferd med å skje.
– Det kom ikke som noen overraskelse på oss. Usikkerheten har økt betraktelig, særlig hos mange av de mindre bemanningsselskapene. De er usikre på hvordan de skal håndtere endringen som nå kommer. Vi spår at ledigheten vil fortsette å øke forårsaket av økt regulering av bemanningsbransjen, sier Hanssen.
Nå blir det en total omstilling i bransjen. Mange vil få seg et sjokk 1. januar 2020.Kenneth Holter
Han skynder seg å understreke at det ikke handler om bygningsarbeidere som overnatter i sovepose og lever under kummerlige kår. Det handler ikke om sosial dumping. De som blir ansatt i CBA Fagformidling har fast jobb. Selskapet har nå rundt 700 personer i sving.
Det handler om endringer i Arbeidsmiljøloven som trer i kraft fra årsskiftet. Fagforeningen i Norge får nå et hardere grep om hva som går inn under lovlig innleie av arbeidskraft. Ordet innstillingsrett får nå en hel byggebransjen til å klø seg i hodet. Hanssen og Holter forsøker akkurat nå å forklare kundene sine det fulle sakskomplekset rundt denne endringen.
– Nå blir det en total omstilling i bransjen. Mange vil få seg et sjokk 1. januar 2020, sier Holter.
Sjokket vil endre bemanningsbransjen spår Hanssen. Det vil føre til en konsolidering. Bare de store og sterke vil overleve overgangen til et nytt regime.
– Vi forventer en skrell i bransjen. For å kunne håndtere de største kundene i bransjen må du ha en viss størrelse. Vi har ambisjoner om å være en av de som står igjen om fem til ti år.
Mange tjener mye
Den mest kjente gründerhistorien i bransjen i Norge er Jobzone. Selskapet ble grunnlagt i 2002 av Tom Rune Graarud og Øyvind Henriksen, og er i dag Norges største norskeide bemanningsselskap. Jobzone er landsdekkende og har over 40 lokalkontorer. Jobzone hadde en omsetning på 1,6 milliarder kroner i fjor og et resultat før skatt på 45 millioner kroner.
Brødrene Roger og Kristian Adolfsen er også blitt betydelige innen denne bransjen. Gjennom Hospitality Invest er de majoritetseier i Otiga Group som også har milliardomsetning innen bemanning. I Otiga har resultat før skatt ligget rundt 40 millioner kroner hvert år de siste årene.
I 2002 startet Jakob Grova selskapet Centerpoint. Det har vært en lønnsom affære. I november 2002 kunne Drammens Tidende fortelle at Centerpoint og Jakob Grova var på jakt etter 50 mennesker til Lindorffs nye callsenter i Hyggen.
«Det er en stor utfordring å skaffe 50 medarbeidere i løpet av en uke. Vi håper folk i Drammen, Nedre Eiker, Lier, Røyken og Hurum kan finne oss interessante», uttalte Grova til Drammens Tidende i 2002.
I ettertid har Grova bevist to ting. Han kan få til det utroligste. Og han trenger ikke presse.
Jakob Grova er knapt nok omtalt i norske medier.
Centerpoint er blitt et stort selskap med en omsetning de seneste årene som har variert mellom 200 og 300 millioner kroner.
Selskapets spesialitet er utleie av spesialister. Selskapet har rammeavtaler med 50 store selskaper og offentlige etater. Ifølge hjemmesidene er rundt 150 medarbeidere utleid på lengre konsulentoppdrag i Norge.
Og selskapet er blitt en gullgruve. Det samlede resultat før skatt fra 2014 til 2019 er på hele 150 millioner kroner. Gullårene var 2015 og 2016, men også i fjor oppnådde selskapet et hyggelig resultat på 22 millioner kroner etter skatt.
Dersom opplysningene hos Purehelp stemmer eier Peder Wandem, som også jobber i selskapet, 32 prosent. Jakob Grova med familie eier også en tredjedel.
Gründer og CEO i Centerpoint vil ikke la seg intervjue.
– Jeg er ikke interessert. Vi jobber i det små. Jeg passer best på radio, sier Grova.
André Herlofsen har tatt seg av det aller øverste segmentet av midlertidig bemanning. Med kontorer på Tjuvholmen og lekre nettsider betjener Herlofsen Oslos finansverden.
Selskapet ble etablert i 2011 og heter Finance People.
En fantastisk vekst og lønnsomhet preger tallene for Finance People. Selskapet omsatte for 95 millioner kroner i fjor. Og det er superlønnsomt. Resultat før skatt lyder på 23 millioner kroner, årsresultat på 18 millioner kroner. Det er særlig de seneste tre årene som har vært superlønnsomme, med et samlet resultat før skatt på 61 millioner kroner.
På telefon med Finansavisen opplyser André Herlofsen at han ønsker å fortsette å være anonym og ikke ønsker å stille til intervju.
Herlofsen eier 35 prosent av selskapet sammen med sin langt mer kjente livsledsager, Rebekka Glasser Herlofsen.
Vil bli mer verdt.
Tilbake til etasjen over Vinmonopolet på Aker Brygge finner vi en som er mer snakkesalig.
– Hvor er selskapet ditt om ti år?
– Sykepleiermangelen vil bare øke. Det vil være større behov for oss om ti år enn i dag. Mitt byrå vil være enda mer betydningsfullt.
Men det er ikke bare solskinn i enden av sykehjemskorridorene.
– Det kan jo være at velferdssabotørene vinner frem. Da kan vi få en trist utvikling. Hvem vil ta jobben som enhetsleder og ansvarlig i en kommune for å fylle sykepleierstillinger når det ikke finnes tilgang til sykepleiere? Hvis man kan havne i fengsel grunnet mangel på sykepleiere? Da vil ingen påta seg disse ansvarsoppgavene. Det vil være en katastrofe for velferdsstaten.
