Skismører fikk kols

Steinar Tormodsgard fra Ål har smurt fluor siden OL i Calgary i 1988. Nå har sauebonden kols, og klarer ikke sanke inn sauene.

Publisert 29. nov. 2019 21:14
Article lead
RAMMET: Steinar Tormodsgard har løpt i fjellet som sauebonde og smurt ski i en mannsalder. Nå har han kols. Foto: Olympiatoppen

– Jeg driver med sau på gården, men det er det slutt på nå. Det var problemer med sauesankingen, sier Steinar Tormodsgard (73).

Han hoster og harker i det Finansavisen når ham på telefon fra Gålå der han er ferdig med dagens smørejobb. For fortsatt er han sterkt knyttet til skisporten, men har for dårlig pust til å være med ut og teste ski.

– Jeg har aldri røkt så mye som en sigarett, men vært veldig mye i fjellet. For tre og et halvt år siden fikk jeg diagnosen moderat kols grad 2. Det er ikke det alvorligste, men ⅓ av lungene mine er defekte. Jeg prøver å trene for å øke utnyttelsesgraden på resten, sier Tormodsgard.

Full av tungmetaller

For en stund siden tok han en test av lungene.

– Legen spurte meg om jeg hadde drevet som maler, for lungene mine var fulle av tungmetaller, sier Tormodsgard.

I det daglige synes han likevel livet går greit, men å anstrenge seg byr på problemer.

– Jeg får ikke nok luft, og blir fort tungpustet. Men fastlegen min er veldig fornøyd med at jeg ikke er blitt verre. Jeg har klart å holde det i sjakk.

Tormodsgard var landslagstrener for junior gutter i Norges Skiforbund fra 1977, og deretter for de yngre seniorene.

– På den tiden var det ingen smøreteam, så trenerne smurte. Jeg har smurt ski mer eller mindre hver vinter fra 1977 til i dag.

– I 1986 gikk jeg over i smøreteamet og var der til og med 1989.

Thormodsgards første befatning med fluor var i 1987/88-sesongen da det var OL i Calgary.

Smurte for Dæhlie/Ulvang

Thormodsgard har vært trener for Vegard Ulvang, og var i smøreteamet da Bjørn Dæhlie og Vegard Ulvang hamstret gull på Lillehammer i 1994.

– Det har ikke vært prat om verneutstyr før de seneste 15 årene. Jeg prøvde et munnbind over nesa, men det hjalp ikke fordi det tettet seg med en gang. Det var ikke prat om at det var farlig i det hele tatt - bare at man kjente at det ikke var bra.

– Vi fikk masker med filter fra 2003-2005, men de var tunge å jobbe med, så de ble brukt svært lite. Det var først da det kom filter, vifte og friskluft jeg begynte med det en gang mellom 2006 og 2010.

Etter et par år i Buskerud skikrets gikk Tormodsgard over til å smøre for funksjonshemmede. Da var det gjerne en uke i strekk med en helg på hver side samt noen ekstradager i tillegg. Til gjengjeld var det ikke like mange renn som for de funksjonsfriske.

Flere har problemer

Han har mange smørevenner som har fått problemer.

– Ja, jeg vet om flere. Men mange av dem som smører på kvelden tester produkter på dagen. Det har reddet mange. Jeg har stått 12-14 timer i smørebua.

– Føler du at du burde vært advart bedre?

– Jeg klarer ikke tenke slik. Jeg tok på meg en jobb og prøvde å gjøre den best mulig uten å tenke på helseskade. Men jeg kjente at det ikke var sunt. Derfor var jeg også ute i noen år.