– Vi begynte å hente inn penger til kurs 1,20 og har skrudd opp prisen gradvis til 2,20. Det skal vi gjøre helt frem til 2023 slik at aksjonærene ser at det går i riktig retning uten at nye investorer synes det er for dyrt, sier gründer Vegard Frihammer i Greenstat til Finansavisen.

Deretter er planen å organisere et aksjesalg der dagens investorer får ta gevinst.

– Noen vil tenke at det er feil, men kombinasjonen planøkonomi og ren markedsøkonomi er bra. Elon Musk er tilhenger av å styre aksjekursen selv, og har gjort dette i Space X fordi han har ønsket langsiktighet blant sine aksjonærer.

– Vi ønsker å børsnotere, men må ha en stabil inntektsside, og være i en annen fase, sier Frihammer.

Startet med Mohn-penger

Trond Mohn var tidlig ute med investering i Greenstat sammen med Universitetet i Bergen allerede fra oppstarten i 2015. Men selskapet har fått med seg hele 465 aksjonærer som totalt har skutt inn 27 millioner kroner i prosjektet.

Ifølge våre prognoser skal vi hente mange milliarder kroner

Vegard Frihammer

Mohns selskap Meteva er oppført som tredje største eier med 5,2 prosent av aksjene. De to største er Kjetil Myrlid Aasen med 8,6 prosent og Torstein Ekern med 6 prosent.

Greenstat hentet 5,9 millioner kroner til selskapet i sommer, og nå er de i investormarkedet på jakt etter nye 8,8 millioner kroner til en prising på 36,4 millioner kroner før penger.

Les også

Bergensmilliardær gikk på valutasmell

- Jeg synes det er jævlig gøy å handle valuta.

– Foreløpig har vi fått inn én million kroner, men 60-70 prosent av tegningene kommer alltid de siste par dagene, og vi er i dialog med en ny investorgruppe som vi håper å få med, sier Frihammer.

Planene er store - det handler om å bygge opp store anlegg for hydrogenproduksjon, lokale energiproduksjon, offshore vind og grønne drivstoffkjeder som tilbyr hurtiglading og hydrogen.

SETTER KURSEN: Styreleder Bernt Skeie (t.v.) og daglig leder Vegard Frihammer har planer om børsnotering av Greenstat, men foreløpig styrer de aksjekursen med planøkonomisk hånd. Foto: Hilde Oreld

– Skal hente mange milliarder

Frihammer kommer fra Christian Michelsen Research der han ledet deres fornybarsatsing.

– Det vanlige er å starte snevert og smått. Det vi har sett er at det er mangel på store industrielle aktører som tar ansvar for et bredt område innen de store volumene, sier Frihammer.

På kort sikt starter imidlertid også Greenstat smått. Deres viktigste området i dag er analyseselskapet Greensight ledet av tidligere TV2-værdame Hilde Holdhus.

Les også

Mohn vurderer å selge seg ut av Equinor-bygget - kan tjene 100 mill.

Trond Mohn vurderer å selge sin andel av Equinors hovedkontor på Fornebu, og får full støtte fra obligasjonseierne. Et salg kan gi en pen gevinst.  

– Vi ønsker å bygge en modell tilsvarende det man ser i olje og gass samt offshore vind der vi tar rollen med å utvikle prosjektene, men der vi inviterer andre med på eiersiden, sier Frihammer.

– Ifølge våre prognoser skal vi hente mange milliarder kroner. Det er mange som vil investere grønt, og det er ofte enklere å hente beløp i hundremillionersklassen enn å hente småbeløp, sier han.

Vi kunne eid mye, men bestemte oss for ikke å hoppe feil, og at det har vært bedre å vente

Vegard Frihammer

Eier ingenting

Foreløpig ser han for seg lokale energiprosjekter som industrielle solcelleprosjekter på næringsbygg samt noe privathus.

– Vi vil ikke ha storskala vind i 200 meters høyde i urørt natur, men mindre anlegg på inntil 60-70 meter på allerede berørte områder som motorsportanlegg og søppelplasser, sier Frihammer.

Les også

Kjetil Myrlid Aasen (42) er god for nesten én mrd.

Kjetil Myrlid Aasen (42) har tjent gode penger på aksjer.

– Når det gjelder grønne energistasjoner er det et voldsomt etterslep, og må bygges 8.000 stasjoner. Vi ønsker først og fremst hurtiglading, men også hydrogen og har sammen med BKK sett på en stasjon med ti hurtigladere og opplegg for hydrogen.

– Det er mange gode idéer, men eier dere noe?

– Nei. I januar er det fem år siden Sparebanken Vest og Trond Mohn gikk inn. De var forberedt på at dette var et langsiktig løp. Vi kunne eid mye, men vi ønsker ikke å ta for store sjanser, og har foreløpig ventet på riktig prosjekt, sier Frihammer.

Trenger penger for å søke støtte

Pengene de jakter skal gå til forstudier for å søke offentlig støtte.

– Det skal plassere oss i gode posisjoner, og vi bygger en robust organisasjon til å takle vekst. Vi bygger dette som et konsern med økonomisystemer og miljøsertifisering.

– Har du inntrykk av at investorene gir støtte eller forventer avkastning?

– Alle er enige om at vi går i en grønn retning, men det må være forståelse for at det tar tid. Det første jeg gjorde var å snakke med Arve Johnsen om oppstarten av Statoil. Det var fascinerende. Husk at det tok ti år før Statoil gikk med overskudd. Men vi jobber for å gi våre aksjonærer god avkastning, sier Frihammer.