Konkurransetilsynet beskyldes for ikke å gjøre nok for å ivareta eller helst forbedre konkurransen i dagligvarebransjen. Selv om de nylige razziaene hos aktører i dagligvarebransjen og den pågående etterforskningen viser at tilsynet foretar seg noe, er veien frem til å konstatere lovovertredelser utfordrende.

Ifølge Konkurransetilsynet betaler Rema 1000 og Coop 15 prosent mer enn NorgesGruppen for noen dagligvarer. Tilsynet etterforsker nå om leverandørene har misbrukt sin dominerende stilling, og om avtaleforholdene mellom leverandørene og dagligvarekjedene innebærer konkurransebegrensende samarbeid.

Lennart Garnes. Foto: SANDS Advokatfirma

Thomas Sando. Foto: SANDS Advokatfirma

At kunder må betale ulike priser er i seg selv ikke ulovlig. Det er dessuten få eksempler på at forbudsbestemmelsene i konkurranselovgivningen i Europa anvendes på påståtte konkurransebegrensende virkninger av prisdiskriminering i markedet hvor kundene opererer, det vil si markedet hvor de tre dagligvarekjedene er konkurrenter.

Det er som oftest forbudet mot misbruk av dominerende markedsposisjon som forsøkes anvendt i saker om prisdiskriminering. I så fall må flere vilkår være oppfylt:

• For det første må leverandøren ha en dominerende markedsposisjon i sitt leverandørmarked, noe som sjelden er tilfellet ved markedsandeler som er lavere enn 40 prosent.
• For det andre må ytelsene som prissammenlignes være likeverdige. Ytelsene vil ikke være likeverdige dersom ulikheter i pris og betingelser har en saklig og objektiv begrunnelse, eksempelvis dersom kostnadsforskjeller er begrunnet med besparelser relatert til innkjøpsvolum.
• For det tredje må det konstateres, for det aktuelle saksforholdet, at prisdiskrimineringen er egnet til å påføre kundene som prisdiskrimineres en konkurransemessig ulempe i sitt marked. I denne vurderingen er det relevant å se hen til dagligvarekjedens forhandlingsstyrke, prisforskjellenes størrelse og det antatte fraværet av en strategi om å eliminere noen av sine tre største kunder. Kun aktuell eller potensiell markedsvirkning rammes, rettferdighetsbetraktninger er i seg selv irrelevante i konkurranserettslig sammenheng.

Les også

Rema fryser forhandlinger etter forskjellsbehandling

Matvarekjeden Rema 1000 stanser inntil videre forhandlingene med flere leverandører, etter at Konkurransetilsynet avslørte forskjellsbehandling av kjedene.

Også ved anvendelse av forbudet mot konkurransebegrensende samarbeid må tilsynet påvise aktuell eller potensiell konkurranseskade i markedet hvor dagligvarekjedene konkurrerer, selv om man da ikke trenger å etablere at noen av partene har en dominerende markedsstilling.

Tilsynets priskartlegging, bevissikringer og etterforskning har imidlertid hatt en nokså umiddelbar effekt på aktørene

Ovennevnte vilkår følger av nyere EU-domstolspraksis, og viser at Konkurransetilsynet har en utfordrende oppgave når det skal etableres et faktum som kan gi grunnlag for å anvende konkurranselovens forbudsbestemmelser på leverandørenes prisforskjeller. Vi blir derfor ikke overrasket om etterforskningen avsluttes uten noe vedtak.

Tilsynets priskartlegging, bevissikringer og etterforskning har imidlertid hatt en nokså umiddelbar effekt på aktørene og de pågående forhandlingene i dagligvarebransjen. Eksempelvis ble det nylig kjent at Rema 1000 har satt forhandlingene med samtlige av sine leverandører på vent.

Les også

Regulere innkjøpsprisene eller deregulere importvernet?

Landbrukspolitikken og det tollbaserte importvernet er den viktigste årsaken til svekket konkurranse i norsk dagligvarehandel, skriver Sands-partner Thomas Sando.

Det er derfor grunn til å tro at både leverandørsiden og kjedene vil ha en enda høyere bevissthet omkring prisforskjeller i fremtidige forhandlinger. Om tilsynets etterforskning ikke munner ut i et vedtak som konstaterer lovovertredelse, er antagelig den preventive effekten av tilsynets agering de siste ukene den aller viktigste.

Lennart Garnes

Senioradvokat

Thomas Sando

Partner og advokat

Begge i SANDS Advokatfirma