Jens Ulltveit-Moe var høsten 2007 Norges 15. rikeste nordmann med en anslått formue på 8,3 milliarder kroner, ifølge tidsskriftet Kapital. På den tiden hadde han fått øynene opp for det grønne skiftet, og hadde allerede investert i biodrivstoffproduksjon i Brasil.
Det skulle imidlertid gå over et år før han kastet seg over solenergiselskapet REC, som allerede på den tiden var i store problemer. Mellom november 2009 og januar 2010 hamstret han REC-aksjer for 173 millioner kroner. Frem til september samme år kjøpte han nye aksjer for 170 millioner kroner, på fallende kurser.
«Om kursen har gått opp eller ned 10 prosent gjør det meg hverken glad eller urolig. Jeg følger solsiden veldig nøye og ser at veksten er mye større enn ventet,» sa Ulltveit-Moe til Kapital 10. september 2010.
Like etter, da han skulle forklare at hans selskap Umoe hadde tapt 280 millioner kroner i første halvår, sa han følgende til Finansavisen om REC-investeringen:
«Jeg kom inn på lave kapitalverdier, så der har jeg tenkt å fortsette å være.»
Utkonkurrert av Kina
På dette tidspunktet var han RECs femte største aksjonær. Mens andre store investorer, som blant annet Rasmussengruppen, begynte å se hvilken vei det gikk og solgte seg ned, fortsatte Ulltveit-Moe å hamstre aksjer.
På spørsmål fra nyhetsbyrået TDN Finans om han så på REC som en høyrisikoinvestering, sa han:
«Nei, der tar du helt feil. Det er motsatt. Fordi aksjen har falt så mye har risikoen blitt redusert.»
Ifølge DN hadde han like før denne uttalelsen i september 2011 handlet REC-aksjer for nye 100 millioner kroner.
På dette tidspunktet var det klart for de fleste at REC var i ferd med å tape konkurransen mot lavkostnadslandet Kina. I desember 2011 kom beskjeden om at REC hadde besluttet å stenge ned de to eldste produksjonslinjene på Herøya permanent, samt den multikrystallinske waferfabrikken i Glomfjord og solcellefabrikken i Narvik. Totalt ble 700 ansatte direkte berørt av beslutningen.
Under et halvt år senere, i april 2012, var det kroken på døren for den gjenværende norske produksjonen i Norge, da Herøyas to siste produksjonslinjer også ble stengt.
«Det har gått veldig fort. Det var først mot slutten av fjoråret at vi begynte å tenke på muligheten for at hele den norske wafervirksomheten kunne forsvinne,» sa daværende konsernsjef, Ole Enger, i en kommentar.
Nye 500 REC-ansatte ble berørt av denne beslutningen.
Hadde ikke svaret
Men Ulltveit-Moe hadde ikke gitt opp. Like før REC forlot Herøya, flagget Umoe at de hadde kjøpt aksjer for nye 50 millioner kroner. Dermed kontrollerte Ulltveit-Moe 6 prosent av aksjene i det utbombede selskapet.
Da han i mai 2012 ble valgt til ny styreleder i REC, var han solenergiselskapets tredje største aksjonær.
«Jeg er veldig optimistisk på vegne av solenerginæringen,» sa han til Finansavisen etter å ha fått de andre aksjonærenes tillit:
«Selv om jeg ikke har vært REC-aksjonær så veldig lenge, har jeg fulgt solindustrien tett i fem–seks år.»
Han innrømmet imidlertid at han ikke var helt sikker på hvordan REC skulle komme seg ut av uføret.
«Styret begynner med blanke ark. Jeg ble innsider for et par uker siden, og vet ikke i dag hva som er det riktige å gjøre for REC. Om seks til tolv måneder har jeg kanskje svar på hva som er det beste for selskapet,» sa han.
Sterke reaksjoner
Det tok imidlertid bare én måned før svaret kom. 23. juni kom meldingen om at REC hadde behov for å fylle opp kassen med 1,3 milliarder kroner. I emisjonen ble kursen halvert til 1,50 kroner, noe som vakte sterke reaksjoner fra eksisterende aksjonærer, blant annet fordi Stein Erik Hagen fikk tegne seg.
«Å invitere inn nye aksjonærer på 1,50 kroner pr. aksje i en slik situasjon er forkastelig, og det nærmeste man kommer tyveri,» sa Viggo Leisner, som på den tiden forvaltet pengene Arne Blystad hadde plassert i Spencer Trading.
«Dette er ekstremt slett arbeid av styret, og jeg må si at jeg virkelig føler med aksjonærene som har gått på en smell her, og som ikke får være med», la han til.
Ulltveit-Moe tok en god slump av emisjonen gjennom å spytte inn nye 280 millioner kroner i REC. Etter emisjonen eide Umoe 13,2 prosent av REC-aksjene.
REC splittes
Ulltveit-Moe hadde tydeligvis ennå ikke skjønt at REC var en høyrisikoinvestering, for like etter emisjonen kjøpte han aksjer for nye 22 millioner kroner, og sommeren etter for 26 millioner kroner.
I mellomtiden hadde en del andre finansmenn begynt å posisjonere seg i REC, blant annet Øystein Stray Spetalen, som i april 2013 også ble foreslått som nytt styremedlem. Da hadde allerede Ulltveit-Moe forlatt REC-styret, fordi han var var uenig med andre aksjonærer og styremedlemmer om strategiske veivalg knyttet til ekspansjon og finansiering.
«Det viktigste nå er å beholde aksjonærverdiene,» sa Spetalen til Finansavisen, og la til:
«REC må nå holde alle meglere og investeringsbanker 100 mil unna selskapet. De må unngå å høre på dumme forslag som går på bekostning av egenkapitaleierne. Selskapet må i ro og mak få oversikt over den finansielle situasjonen før man gjør noe som helst.»
I begynnelsen av mai var store deler av REC-styret byttet ut, og 11 dager senere kom meldingen om at selskapet skulle splittes i REC Solar, som produserer wafere og solceller i Singapore, og REC Silicon, med silisiumproduksjon i USA.
På dette tidspunktet hadde REC en markedsverdi på 7,2 milliarder kroner.
«Her synes jeg styret har vært glitrende. Dette var raskt og riktig,» sa Ulltveit-Moe til Finansavisen.
Satset på feil hest
Men mens Spetalen satset på REC Solar etter splitten, og kunne innkassere en gevinst på 500 millioner kroner da Elkem kjøpte REC Solar halvannet år senere, valgte Ulltveit-Moe å gå all in i REC Silicon.
30. oktober solgte han sine REC Solar-aksjer og kunne innkassere 252 millioner kroner. Solar-aksjene kjøpte han gjennom en emisjon til kurs 20 kroner, mens de ble solgt til kurs 70.
Gevinsten fra REC Solar ble imidlertid samme dag brukt på å kjøpe REC Silicon-aksjer for 240 millioner kroner. Den gangen var aksjekursen 3 kroner, eller 30 kroner hvis vi tar hensyn til spleisen i aksjen flere år senere.
Etter dette kjøpet kontrollerte Ulltveit Moe 20,6 prosent av REC Silicon, når det tas hensyn til aksjer han kontrollerte gjennom terminkontrakter.
Kjøpte til det siste
På dette tidspunktet hadde REC Silicon begynt å merke handelskonflikten mellom USA og Kina. Den startet i 2012, da USA innførte straffetoll på solpaneler fra USA, og fortsatte da Kina svarte med toll på silisium fra USA, hvor hele REC Silicons produksjon ligger.
Likevel fortsatte Ulltveit-Moe å kjøpe REC-Silicon-aksjer.
Blant annet kjøpte han i mai 2015 50 millioner aksjer til kurs 3,16, og like etter fylte han på med aksjer for rundt 18 millioner kroner. Etter dette kjøpet hadde Ulltveit-Moe 23 prosent av aksjene i REC Silicon, og det var også denne eierandelen han tirsdag solgte til Røkke for 85 millioner kroner.
Etter dette kjøpet har Ullveit-Moe også bidratt med cirka 40 millioner kroner i vårens kriseemisjon på 170 millioner kroner. Etter Finansavisens beregninger er Ulltveit-Moes samlede tap på over 1 milliard kroner.
