I don’t want to pre-judge, by the way, all this will be the topic of the strategic review that the next President will carry out together with the Governing Council.

Mario Draghi på pressekonferanse 12. september 2019.

Torsdag leder Christine Lagarde sitt første rentemøte i Den europeiske sentralbanken (ESB). 

Etter de omfattende vedtakene tidligere i høst er det det ingen som venter nye tiltak nå. Pressekonferansen etterpå vil fort bli preget av spørsmål om gjennomgangen av den pengepolitiske strategien.

Dessuten vil måten Lagarde svarer på bli vurdert. Vil hun gi korte, presise svar? Eller vil hun som forgjenger Mario Draghi avbryte seg selv mitt i lange utledninger og gi markedsrelevant informasjon i bisetningen til en bisetning? Vil hun nøye seg med å legge frem hva ESB-rådet har kommet frem til, eller sørge for å plante sitt eget budskap? Vil hun legge vekt på å varsle endringer før det faktisk blir vedtatt? Ikke alt dette vil bli besvart i dag, men antall digresjoner og antall ganger sentralbanksjefen sier «by the way» vil trolig gå ned fra første stund.

På en høring i EU-parlamentet forrige uke sist uke sa Lagarde at gjennomgangen av den pengepolitiske strategien vil være styrt av to prinsipper: en grundig analyse og et åpent sinn.

En eventuell endring av inflasjonsmålet vil være blant temaene for den strategiske gjennomgangen sa Lagardes forgjenger Mario Draghi i september. Målet til ESB er, som det har vært siden oppstart i 1999, en inflasjon som er «nær, men under 2 prosent».

Selv har ikke Draghi et så åpent sinn. I september avviste han argumenter fra to ulike leire for å endre inflasjonsmålet.

Den ene er «de som sier 'hør, gitt at dere fortsatt er langt fra 1,9 eller hva som nå er målet, hvorfor ikke glad og fornøyd akseptere 1 prosent som et mål, så kan dere erklære seier'. Nå, det er et spørsmål vi alltid har avvist.»

Den andre leiren sier, ifølge Draghi: «'Hvis dere hever målet til 4 prosent, så vil folk tro dere, og deres forventninger vil gå opp.'»

Men når du endrer et mål som du ikke greier å nå, er ikke det veldig troverdig, mener Draghi: «Hvis du ikke kan nå 2, hvorfor gå til 4, og på den andre siden vil det å gå andre veien ha andre ulemper, så av flere grunner har vi alltid avstått fra å endre på dette. Men dette er som jeg sa ett av temaene for den strategiske gjennomgangen.»

Hvorfor i det hele tatt bry seg om at inflasjonen er 1 prosent og ikke 2 prosent? Inflasjon som vedvarende er lavere enn målet kan trekke ned inflasjonsforventningene og så trekke inflasjonen enda lengre ned, sa USAs sentralbanksjef Jerome Powell i slutten av november. Og rentene trekkes også nedover i spiralen.

«Erfaringene fra Japan, og nå eurosonen, tyder på at denne dynamikken er svært vanskelig å reversere,» sa Powell.

Lagarde har tid til å bruke på den strategiske gjennomgangen. Tallene fra økonomien etter den omfattende stimulansepakken i høst har vært anstendige nok til at det ikke er noen brennhast å komme med nye tiltak med det aller første, ifølge sjeføkonom Kjersti Haugland i DNB Markets.

Hun spår i et notat en BNP-vekst i eurosonen på bare 0,8 prosent i 2020, klart lavere enn ESBs eget anslag på 1,2 prosent – men ESBs anslag blir oppdatert torsdag.