Sbanken-sjef Øyvind Thomassen gikk tidligere i høst knallhardt ut mot Finansdepartementets forslag til nye kapitalkrav.
«Det er et paradoks at vi som utfordrerbank må holde kapital for systemrisiko, og med det kan ende opp med å bli utkonkurrert», sa han da tredjekvartalstallene ble lagt frem for en måned siden.
«Resultatet kan bli at vi i Norge blir sittende igjen med kun fire–fem banker – et slikt oligopol av mer eller mindre like banker kan overhodet ikke innebære mindre systemrisiko», fortsatte han.
I det opprinnelige forslaget fra juni i år skulle systemrisikobufferkravet økes fra 3 til 4,5 prosent, med virkning fra 31. desember 2019 for de store bankene (IRB-bankene). De andre standardbankene, som Sbanken, skulle tilpasse seg innen utgangen av 2021.
– Godt politisk håndverk
Sent onsdag ettermiddag ble det klart at Finansdepartementet har gjort noen justeringer. Systemrisikobufferkravet skal fortsatt økes fra 3 til 4,5 prosent, og det innføres gulv for risikovekting av eiendomslån.
Bankene får dessuten ett år ekstra på seg før kravet må innfris.
– Kort fortalt kom julekvelden tidligere enn planlagt i år. Dette er en seier for norske boliglånskunder, sier Thomassen.
– Ved flere anledninger har vi påpekt overfor myndighetene våre bekymringer knyttet til innlemmelsen av de nye kapitalkravene, og ser med svært positivt blikk på den kloke beslutningen som nå er tatt om å justere på innføringen. Her ser myndighetene kapitalkrav i sammenheng med konkurransen i markedet, og bidrar på samme tid til å sikre gode rammevilkår for flere norske små og mellomstore banker.
I tillegg trekker Thomassen frem at det nye forslaget innebærer at myndighetene nå ser Pilar 1-kravet, som besluttes av Finansdepartementet, og Pilar 2-kravet, som besluttes av Finanstilsynet, i sammenheng.
– Det betyr at når Pilar 1-kravet økes med utilsiktede effekter for noen aktører, som oss, så skal dette tas hensyn til i utmålingen av Pilar 2-kravet. Det bidrar til en bedre regulering samlet sett, i og med at ingen får det verre. Det synes vi er godt politisk håndverk, sier han.
Tøffere konkurranse
Veldig enkelt fortalt kan DNB doble boliglånsvolumene til neste år med nesten samme mengde kapitalJoakim Svingen, Arctic Securities
Arctic-analytiker Joakim Svingen sendte onsdag kveld ut en analyse hvor han spådde en positiv reaksjon i Sbanken-aksjen torsdag. Det fikk han rett i. Sbanken gjorde det best av de norske bankene med en kursoppgang på 3,1 prosent til 69,80 kroner.
Han mener likevel ikke at endringene som nå gjøres forandrer det store bildet:
– Fortsatt kommer IRB-bankene best ut av det, mens standardbankene, inkludert Sbanken, får litt bedre tid til å tilpasse seg. Men de må fortsatt bygge mer egenkapital.
Analytikeren viser til at IRB-bankene, som har investert i egne modeller for beregning av risikovekter og hvor mye kapital de må holde bak hvert boliglån, kan ta disse modellen i bruk fra 1. januar 2020.
– Det gjør at risikovektene på boliglån nesten halveres fra dagens nivå på 40 prosent. Samtidig må standardbankene konkurrere på de samme vilkårene som i dag, som er 35 prosents risikovekt på boliglån, sier Svingen, og legger til:
– Veldig enkelt fortalt kan DNB i teorien doble boliglånsvolumene til neste år med nesten samme mengde kapital. Alternativt kan de redusere prisen og ha samme inntjening på boliglån. Derfor tror jeg det blir tøffere konkurranse på boliglån.
Like vilkår
I meldingen fra Finansdepartementet står det også at det norske systemrisikobufferkravet bør gjelde også for utenlandske banker i Norge, som har en samlet markedsandel på om lag 25 prosent.
«Dersom kravet blir anerkjent og det må oppfylles også av utenlandske banker, vil det bidra til stabilitet og jevnbyrdig konkurranse i det norske bankmarkedet», skriver departementet.
– De store, norske bankene kommer også godt ut sammenlignet med de utenlandske fordi det nye gulvet på næringseiendom gjør at Handelsbanken og Danske Bank, som har vært veldig aggressive på lavrisiko næringseiendom, må holde mer egenkapital for hver krone de låner ut i Norge. Dermed blir de norske IRB-bankene mer konkurransedyktige, sier Svingen.
DNB øker tilbakekjøpene
Basert på DNBs portefølje pr. tredje kvartal 2019 vil myndighetenes nye krav senke systemrisikobufferen til rundt 3,1 prosent, mot tidligere estimat på 3,9 prosent, opplyste DNB i en børsmelding torsdag.
Noe av den kapitalen som frigjøres, skal banken nå bruke på å kjøpe tilbake egne aksjer. DNB lanserte i oktober et tilbakekjøpsprogram på 0,5 prosent av utestående aksjer. Dette ble 20. november utvidet til 1,0 prosent av aksjene. Nå økes tilbakekjøpene ytterligere, til 1,5 prosent.
DNBs begrunnelse er at Finansdepartementets kunngjøring gir ytterligere klarhet om fremtidens kapitalkrav.
