Trendene i valutamarkedet domineres av usikkerheten rundt global vekst. Så lenge verdensøkonomien fortsetter å svekkes, vil defensive valutaer fortsette å styrke seg på bekostning av mindre likvide og handelsavhengige valutaer. Tradisjonelle innenlandske faktorer er i stor grad blitt irrelevante. 

Dette har vært spesielt tydelig når det gjelder kronen, som ikke har fått noen drahjelp fra sterk økonomisk vekst og Norges Banks renteøkninger. Deltagere i en norsk FX-undersøkelse gjennomført av SEB i løpet av senhøsten, tyder på at innenlandske faktorer vil være de mest positive driverne for kronen, men de vil ikke dominere utviklingen i kronekursen.

Sverige har også delvis skylden

Mange er forundret over den svake kronen, som har hatt en negativ trend de siste syv årene. Vi ser imidlertid flere strukturelle faktorer som har bidratt til svekkelsen. Handelsoverskuddet er stadig blitt lavere, og en høyere inflasjon sammenlignet med våre handelspartnere har gjort verdsettelsen av kronen mindre attraktiv. 

Sverige har også delvis skylden. Tradisjonelle modeller som beregner kursutviklingen for norske kroner sluttet å fungere i september 2017, da den svenske kronen kollapset. På grunn av den negative reporenten, er svenske kroner blitt en foretrukket finansieringsvaluta. Å selge svenske kroner mot amerikanske dollar har vært en foretrukket «carry trade» (utnyttelse av den positive rentedifferansen mellom USA og Sverige), som også gir uttelling grunnet dystre globale fremtidsutsikter (USD/SEK stiger når aksjemarkedet faller). Den positive korrelasjonen mellom de to skandinaviske valutaene tyder på at en svak svenskekrone har redusert appetitten på norske kroner.

Det har vært økende spekulasjoner om at ESG (miljømessige, sosiale og forretningsetiske forhold, red. anm.) kan forklare den svake kronen. Vi er ikke enige. Mengden petroleumsrelaterte aktiva er sannsynligvis mindre enn det kan virke som, og utlendinger har faktisk nettokjøpt norske aksjer og obligasjoner de siste årene. 

Hvis det er tilfellet, tror vi heller at usikkerhet knyttet til når den norske oljealderen tar slutt potensielt kan redusere attraktiviteten til norske aktiva og kronen. Derfor er petroleumsavhengigheten fortsatt en underliggende positiv faktor for norske kroner.

Etter vårt syn er kronen i ferd med å bli en typisk «risk-on/risk-off»- valuta med lignende egenskaper som valutaene i fremvoksende markeder

Kronen vil oppføre seg som valutaene i fremvoksende markeder. FX-undersøkelsen viser at innenlandske investorer stort sett er nøytrale i norske kroner. Svekkelsen i kronekursen siden i sommer har dermed blitt drevet av utenlandske investorer, og såkalte trendfølgere har kontinuerlig solgt norske kroner. I mellomtiden er norske selskapers sikringsaktivitet ganske stabil, noe som betyr at selskaper i mindre grad utnytter store bevegelser i kronekursen. Utviklingen i kronen vil derfor fortsatt være drevet av utlendingers appetitt på kroner. Dette gjør kronen sårbar i perioder hvor likviditet blir en bekymring eller markedsvolatiliteten øker. Etter vårt syn er kronen i ferd med å bli en typisk «risk-on/risk-off»- valuta med lignende egenskaper som valutaene i fremvoksende markeder.

Hvis kronen skal komme seg opp av sykesengen, må bekymringene for en større nedgang i verdensøkonomien svekkes, noe som vil øke attraktiviteten til valutaer i fremvoksende markeder og andre små valutaer. Jeg er en forsiktig optimist med tanke på de globale utsiktene for neste år, men risikoen for tilbakeslag i den globale økonomien og i pågående politiske prosesser vil vedvare. Da kan man bare håpe på en moderat styrking av kronen, i beste fall. 

Men kronen vil ikke nødvendigvis svekkes ytterligere. Det klare sesongmønsteret, hvor kronen svekker seg betydelig i fjerde kvartal og kommer seg i første halvår, har resultert i at EUR/NOK har etablert seg på et stadig høyere nivå i hvert av de siste fem årene. Men med økt attraktivitet for mindre valutaer, bør nivået på EUR/NOK stabilisere seg nær 10-nivået i løpet av 2020.