Våren 2018 vedtok Stortinget at cruise- og fergetrafikken skal være utslippsfri i norske verdensarvfjorder så snart det er teknisk mulig, og senest innen 2026.

Møre og Romsdal har imidlertid bestemt at fergetrafikken i Geirangerfjorden skal være fri for utslipp allerede i 2023. Som et ledd i dette arbeidet har Hellesylt Hydrogen Hub, et konsortium ledet av Flakk Gruppen, fått 37,8 millioner kroner i støtte.

– Vi er godt fornøyd med at det offentlige er villige til å bidra, og at de ser betydningen av å ta i bruk hydrogen, sier Knut Flakk, styreleder og eier av Flakk Gruppen.

Flakk er også styreleder og nest største eier i Hexagon Composites, som også er med i konsortiet. Det samme er Hyon, et joint venture mellom NEL, Hexagon og svenske PowerCell, strømleverandør Tafjord og noen få aktører til.

– Konsortiet er satt sammen for å dekke de forskjellige fagområdene og å dekke alt det er behov for med tanke på infrastrukturen, sier Flakk.

90 millioner kroner

BLIR FØRST: Konsortiet ledet av Knut Flakk i Flakk Gruppen blir de første til å produsere grønn hydrogen på Vestlandet. Foto: Kristin Vidhammer

Millionstøtten gjør at utviklingsarbeidet med den nye infrastrukturen sparkes i gang så fort jule- og nyttårsfeiringen er over. Deretter regner Flakk med at de fysiske investeringene starter opp 12 måneder senere, og at alt skal stå klart i 2022.

Den totale investeringsrammen anslår han til rundt 90 millioner kroner. Det betyr at støtten som kommer fra Pilot-E-programmet, som i sin tid ble etablert av Forskningsrådet, Innovasjon Norge og Enova, dekker over 40 prosent av de totale kostnadene.

– Det er en betydelig sum vi har fått i forhold til totalinvesteringen. 90 millioner kroner er nok til å dekke fergenes behov, men vi satser på en skalerbar løsning som gjør det mulig å bygge større kapasitet hvis det er behov for det, sier Flakk.

– Hva med cruisetrafikken?

– I første omgang er det viktig å få fergene over på hydrogen, men også cruisetrafikken er interessant for oss. Utfordringen her er imidlertid at cruiserederiene har byggeprogrammer med lang tidshorisont. Skip de setter i bestilling nå, er ferdige først om mange år. For dem blir det derfor ganske utfordrende å møte 2026-kravet.

Geirangerfjorden mottar rundt 800.000 besøkende pr. år, hvorav cirka 360.000 er cruiseturister.

Innestengt kraft

Ifølge Flakk skal hydrogenet produseres i Hellesylt ved hjelp av innestengt vannkraft. Produksjonsanlegget vil også kunne levere hydrogen til lastebiler, busser og andre kjøretøy i regionen.

Han mener dessuten at hydrogen er den beste løsningen, selv om også batteridrevne ferger er i vinden om dagen.

– Den lange avstanden mellom Hellesylt og Geiranger gjør batteridrift uegnet. I tillegg er det et svakt nett og mangel på overskuddskraft i Geiranger, noe som gjør at det ikke er kapasitet til å lade batteriene der, sier Flakk.

En overgang til hydrogendrift på fergene i Geirangerfjorden vil redusere CO2-utslippene med 2.370 tonn hvert år.