Glem renteøkning

Mens det strømmer på med økonomiske data som tyder på at norsk økonomi kan bli klart svakere i 2021 og årene etter, og mange derfor avskriver tanken på at Norges Bank vil sette opp styringsrenten i mars, skremmer Dagbladet i en stor reportasje med at «ferieturene kan ryke» og at 10 prosent av boliglånskundene «vil få problemer ved en renteoppgang på inntil to prosent» (de har ikke hørt om prosentpoeng).

Det er visstnok Norstat som har gjennomført en spørreundersøkelse for Nordea, og Nordea-sjefen Snorre Storset sier til avisen at «det er bekymringsfullt, både for oss som bank og for samfunnet, at så mange ikke er rustet for en renteoppgang, selv om en oppgang kan komme».

Det er bare rør og sløv journalistikk

Samtidig sier en forbrukerøkonom i Danske Bank, Cecilie Tvetenstrand, at «veldig mange vil merke det godt hvis renta går opp to prosentpoeng» (hun vet altså forskjell på prosent og prosentpoeng).

Det skremmes med manglende livskvalitet og tapte ferieturer og restaurantbesøk ved en kommende renteøkning. Det er bare rør og sløv journalistikk.

Spørsmålet er nå mer om og når Norges Bank kan bli tvunget til å sette styringsrenten ned.

Ingen seriøse kan tenke seg en renteøkning på 2 prosentpoeng (fra 1,5 prosent).

Det var Norges Banks eget «regionale nettverk» som for noen dager siden, viste at veksten i norsk økonomi har avtatt utover høsten, og bedriftene er nå klart mer negative enn de var i august, og veksten har avtatt i alle næringer.

Den såkalte regionale nettverksindikator for produksjonsvekstforventninger de neste seks måneder, har falt til 0,96 fra 1,35.

Som DNBs seniorøkonom Kyrre Aamdal sier: «I så fall kan Norges Bank vegre seg for å signalisere klart en renteøkning i mars».

Etter en relativt kraftig vekst i investeringene i olje og gass i 2020 kan det gå motsatt vei i 2021, og da blir det verre å holde vekstkraften i norsk økonomi oppe. En renteøkning er da nærmest utenkelig.

Hvis man da ikke klarer å øke antallet sysselsatte. De siste ti årene har sysselsettingsandelen falt fra over 80 til 78 prosent, noe som trolig faller sammen med stadig flere eldre, som jobber mindre, og et stadig høyere antall studenter som studerer lenger.

Et problem er det.

OECD, som forrige uke leverte sin årlige rapport om norsk økonomi, spår en klart lavere vekst i norsk økonomi de neste to årene, og sier at vi må «ruste oss for utfordringen som kommer».

Det betyr ifølge OECD at renten må holdes uendret, at boligmarkedet må følges tett, at yrkesdeltagelsen må økes og at skattefordelene ved å eie egen bolig fjernes (rentefradraget må fases ut). Mye av dette er gjengangere fra tidligere år (hvert år).

Poenget er at renten i Norge ikke vil gå opp, men bli liggende flatt eller gå ned de neste årene.

Det er ingen fare for livskvalitet eller ferieturer på grunn av mulig renteoppgang. Det er tøys.