Fra fredag til mandag morgen styrket dollaren seg med 0,3 prosent mot euro, men svekket seg samtidig med 0,2 prosent mot yen etter nyheten om fase 1-avtalen mellom USA og Kina. Aksjemarkedene reagerte avventende.

Drar kronen

I oktober og november haglet det med prognoser hvor analytikerne så for seg en kronekurs godt forbi 10,20 ved årsslutt. For en måned siden trodde for eksempel DNB Markets på en kurs på 10,40 nå.

I stedet har kronen de siste par ukene styrket seg igjen, og lå mandag formiddag på 10,02.

– Vi tror det er fordi risikoen er redusert, sier sjeføkonom Kari Due-Andresen i Handelsbanken Capital Markets.

Redusert risiko: Og derfor styrker kronen seg, sier Kari Due-Andresen i Handelsbanken Capital Markets. Foto: Iván Kverme

– Dårlig risikoappetitt internasjonalt var blant faktorene som trakk kronen svakere i 2019. Helt i det siste er bildet bedret med handelsavtalen og valget i Storbritannia, mener hun.

– Så mye at dere endrer kroneprognosene?

– Foreløpig ikke. Vi tror kronen vil holde seg svak også fremover. Risikoappetitten internasjonalt er litt bedre, i hvert fall hvis handelskonflikten ikke blåser opp igjen, men norsk økonomi vil svekke seg i 2020, så vi vil få en relativt dårligere utvikling enn våre handelspartnere, sier hun.

– Vi håper at det geopolitiske kan komme mer i bakgrunnen, men det er farlig å lene seg tilbake og tro at problemene er over.

Venter videre styrking

Fortsatt kan resten av konflikten mellom USA og Kina, Brexit og svak vekst i eurosonen dempe interessen for mindre valutaer, tror sjefstrateg Christian Lie i Danske Bank Wealth Management.

«Men flere av “worst case”-scenarioene ser ut til å unngås. Sammen med en svakere dollar kan dette gi støtte til blant annet vekstmarkedsvalutaene», skriver han i en epost til Finansavisen, og fortsetter:

«Vi forventer også at kronen vil styrke seg til 8,6 mot dollar og 9,7 mot euro innen 12 måneder.» 

Avtale med store hull

Det mest positive med fase 1-avtalen er, ifølge Lie, at halvannet år med eskalering er avløst av de første tegn til bedring.

Selv tror Lie at global BNP-vekst tiltar fra 2,9 til 3,0 prosent i 2020, blant annet fordi han legger en forsiktig bedring av handelsvilkårene til grunn.

Han peker samtidig på asymmetrien mellom hva USA bekrefter å ha oppnådd og hva USA hevder å ha gått med på. Når USA opprettholder 25 prosent toll på import for 250 milliarder dollar, «synes det spesielt» at Kina skal ha sagt seg villig til å øke sin import med 200 milliarder dollar.

Samtidig tror Lie at Donald Trump vil kvie seg for å la konflikten eskalere på nytt så tett på presidentvalget, og særlig når amerikansk vekst allerede er under 2 prosent og trolig på vei mot 1,5 prosent i inneværende kvartal.

– Handelskonflikten består

Lie mener at avtalen mer reduserer risikoen på nedsiden enn gir stor oppside for verdensøkonomien. Selv tror han ikke at avtalen vil gi tilstrekkelig politisk og økonomisk forutsigbarhet til å øke kapitalinvesteringene igjen.

«Handelskonflikten består med i gjennomsnitt 17 prosent tolltariff på amerikansk import fra Kina, samt vissheten om at Trump har gått bort fra det som lignet en handelsavtale med kineserne før», utdyper han.

– Å tro på julenissen

Grunnen til at aksjemarkedene ikke tok mer av er tredelt, ifølge Lie. Dels var det priset inn en enighet, dels var tollreduksjonen mindre enn ventet og dels har markedene allerede steget mye i forkant.

«Amerikanske og tyske aksjer går tross alt mot sine beste år siden henholdsvis 2003 og 2009», understreker han, og viser til at både kredittspreader og VIX-indeksen er lavere nå enn ved tidligere bunner i PMI-indeksene.

Å tro at resten av Fase 1-prosessen går som annonsert er som «å tro på julenissen», mener Lie, og peker særlig på punktet om videre reduksjoner i tollsatsene.