Verdien av Brent-råolje lå tirsdag formiddag på 65,24 dollar fatet, 90 cent over nivået en uke tidligere. I den samme perioden har Oslo Børs' energiindeks lagt på seg 2,9 prosent, mens tilsvarende for oljeserviceaksjer er opp med 4,2 prosent. Siden nyttår utgjør indeksenes oppgang henholdsvis to og 31 prosent.

Oljeprisens opptur i denne måneden skyldes både OPECs beslutning om å kutte produksjonen med ytterligere en halv million fat pr. dag (fpd), samt at USA og Kina endelig har fått på plass en begrenset handelsavtale. Fase 1-avtalen er befengt med mye usikkerhet, når det gjelder både viktige detaljer og den faktiske gjennomføringen. For eksempel er det vanskelig å se for seg hvordan kineserne skal kunne trappe opp sine kjøp av amerikanske varer til nivåene som er blitt nevnt. Skal de nå tvinges til å kjøpe «Made in USA»? Eller vil Kinas myndigheter bryte avtaler med andre leverandører og i stedet kjøpe langt mer fra USA enn de gjorde, før handelskrigen begynte? Hvordan vil dette i så fall påvirke andre lands eksportører og de amerikanske matvareprisene?

I alle tilfeller trakk markedet et lettelsens sukk, da det på fredag ble kjent at president Donald Trumps planlagte nye tollavgifter ble skrinlagt, samt at en annen tollavgift halveres til 7,5 prosent. I det minste blir det i løpet av nærmeste fremtid ingen ytterligere opptrapping av handelskrigen mellom verdens to største økonomier. Dette bedrer de globale vekstutsiktene og følgelig også den ventede oljeetterspørselen.

Vi nærmer oss nå slutten av desember, en periode da mange vurderer hvordan forventningene fra begynnelsen av året gjorde det. Å komme med prognoser er alltid vanskelig, men det har vært spesielt utfordrende i de seneste par årene. I USA har Trumps konstante, volatile og ofte kryptiske tvitring sendt markedet opp og ned som en jojo, og i Midtøsten skaper sanksjoner, sabotasje, beslagleggelse av skip og rakettavfyringer uro. I tillegg gjorde verdens viktigste sentralbank, USAs Federal Reserve, i år en helomvending i sin pengepolitikk. I stedet for å bevege seg mot en normalisering av styringsrenten, kuttet de den hele tre ganger.

Alle disse hendelsene har gjort at enkelte oljeanalytikere nå fremstår som en smule dustete, mens andre virker bemerkelsesverdig fremsynte. For eksempel spådde Verdensbanken for et år siden at begrenset OPEC-kapasitet og stigende etterspørsel ville drive årets oljeprissnitt til 67 dollar fatet, nesten 14 dollar mer enn nivået ved utgangen av 2018. Fasiten ligger an til å bli på rundt 63 dollar.

Citigroup la seg lavere, på 60 dollar fatet. Bankens relativt nøkterne holdning var basert på ideen om at økt utvinning fra USA ville oppveie eventuelle kutt fra OPEC og Russland – noe som var fullstendig riktig. Også Bank of America hadde rett, da banken for et år siden hevdet at Brent-prisen i 2019 igjen ville være i en opptrend. Dets analytikere regnet med høy volatilitet og trodde prisen ville overstige 70 dollar fatet i løpet av året. Også dét stemte. I april fikk Brent-prisen en topp på nær 75 dollar fatet.

I oktober advarte Goldman Sachs imidlertid at prisen for WTI-olje kunne falle til bare 20 dollar fatet, dersom de globale oljelagrene ble fylt til randen. Bankens fremste oljeekspert mente sjansen for dette var «mindre enn 50 prosent». Frykten viste seg å være ubegrunnet, ettersom oljelagrene knapt har endret seg siden midten av desember i fjor.

Nyhetsbyrået Reuters gjennomførte en større spørreundersøkelse i august. Konsensusestimatet for årets Brent-pris var da 65 dollar fatet – omtrent det samme som snittet for de foregående syv månedene. Prognosen viste seg likevel å være for høy, ettersom tallet for resten av året er rundt 62 dollar fatet.