Oppsamlet har den usikrede gjelden i norske husholdninger holdt seg relativt stabilt i høst, på rundt 170 milliarder kroner. På vei inn i julen er den nå på drøyt 171 milliarder kroner, mot 169 ved utgangen av november. Det viser tall fra Gjeldsregisteret, som eies av Evry, og som siden 1. juli har hatt et fungerende register over den usikrede gjelden.

Og når Gjeldsregisteret kommer med oppdaterte tall for desember, med en utvidelse i statistikken som også viser rentenivåer for de ulike produktene, bekrefter registeret at det er solide renter å hente for bankene som gir forbrukslån og rammekreditter, det vil si kredittkort.

Samlet betjenes eksempelvis forbrukslån for nær 15,7 milliarder kroner med rente en over 16 prosent, og fra samme rentenivå er det utstedt kredittkort for over 46,1 milliarder kroner.

Dette utgjør henholdsvis 18,5 og 74,8 prosent av gjelden i de to produktgruppene.

Over 200 prosent i rente

Drøyt 400.000 personer har for tiden forbrukslån og drøyt 3,2 millioner nordmenn har 8,1 millioner kredittkort. Disse produktene er de mest omtalte usikrede bankproduktene de seneste årene, og det er i og for seg ikke overraskende at bankene har høye priser i disse produktgruppene. Men hos Gjeldsregisteret er de noe overrasket over hvor høy renten faktisk kan være:

– Vi synes det er interessant og godt å se at andelen med rente over 30 prosent er forholdsvis liten, men det er overraskende at mer enn halvparten av personene dette gjelder, ca 5.000, har over 100 prosent rente på sine usikrede lån, sier adm. direktør Egil Årrestad i Gjeldsregisteret, som også kan se at enkelte personer betjener skyhøye renter på over 200 prosent.

Gjeldsregisteret mottar informasjon om personkunders usikrede gjeld. Fortsatt er boliglån og studielån utelatt etter lovens definisjon. Informasjon er tilgjengelig på individnivå, og bankene har meldt om at registrene fungerer som et nyttig tilleggsverktøy i kredittvurderingene, men at det fortsatt ikke er fullkomment.

I dagens statistikk inkluderes også nedbetalingslån der personkunder kan fungere som tredjeparter, eksempelvis som kausjonister. Felles for alle produktene er at Gjeldsregisteret mottar informasjon om långiver, nominell rente med eventuelle omkostninger, eventuelle medlåntagere og saldo.

Vil følge utviklingen

– Vår statistikkbase er relativt fersk, og det interessante blir å se hvordan renten kommer til å utvikle seg, sier Årrestad.

Den første oppsummeringen som nå er gjort viser at medianrenten for rammekreditter, forbrukslån og annen usikret gjeld er henholdsvis 19,8 prosent, 13,9 prosent og 3,2 prosent. For de samme produktene er gjennomsnittsnivåene henholdsvis 18,12 prosent, 14,95 prosent og 2,64 prosent.

Etter lovens bestemmelse er Gjeldsregisteret forhindret fra å opplyse om aggregerte tall for enkeltbanker. Dermed kan man altså ikke lage en oversikt over markedsandeler. Gjeldsregisteret har imidlertid laget en ytterst grov inndeling som viser at de fem største aktørene samlet har lånt ut usikret gjeld for oppunder 70 milliarder kroner, som tilsvarer knappe 40 prosent av markedet.

Mange små aktører

Finansavisen er imidlertid kjent med at Bank Norwegian passerte DNBs usikrede portefølje, da den var på omkring 23 milliarder kroner. Nordea befinner seg høyst trolig i denne gruppen, både som eier av gamle Opp Finans og som boliglångiver med mange kausjonister.

Interessant nok har de 20 største bankene totalt nær 78 prosent av markedet. Det betyr at de omkring 150 minste aktørene – en gruppe som består av de minste lokalbankene og de utskjelte nystartede nisjeaktørene – kun har lånt ut nær 38 milliarder kroner samlet og har 22 prosent av markedet.

Den ferske statistikken fra Gjeldsregisteret viser at over 3,2 millioner nordmenn er registrert som låntagere av usikret gjeld.