GRIMSTAD: – Kunstig intelligens er den nye elektrisiteten, så stort er det, sier Trond Baade (53), salgs- og produktsjef i Anzyz.

Anzyz hevder å ha utviklet en unik tekst-algoritme som kan lese, analysere, forstå og trekke ut verdifull informasjon fra digitale data.

«Vår selv-lærende algoritme er språknøytral, krever ingen manuell merking, forstår sjargong, skrivefeil, slang og ironi», hevder selskapet i et faktaark.

Våren 2017 laget bedriften det den selv betegner som gullstandarden innenfor kunstig intelligens og tekstanalyse. 

Dagens Næringsliv beskrev i mai 2018 hvordan systemet fra Anzyz leste gjennom 800.000 pasientjournaler for å finne mulige allergier. Resultatet ble en treffprosent på 92,6 prosent.

Vi er ikke skapt for Norge, men for et globalt marked

Svein Olaf Olsen, daglig leder i Anzyz

Det er langt høyere enn hva leger har mulighet til å klare i pressede situasjoner med liten tid.

Salgsinntektene er begynt å komme

Selskapet startet i 2014, og frem til i september i år jobbet de åtte ansatte med utviklingsarbeid. Selskapet holder hus i Sørlandets Teknologipark, som eies av J. B. Ugland.

Nå har salgsinntektene begynt å dryppe inn.

– Siden september har vi fått kontrakter for 3 millioner kroner, sier Svein Olaf Olsen (64), daglig leder i Anzyz.

Inntektsmodellen er en blanding av honorar for installasjon av programvaren samt en lisens som kundene betaler månedlig.

Hvilke bedrifter Anzyz har inngått kontraktene med, vil han imidlertid ikke si noe om. Olsen betegner seg som seriegründer, og har startet nærmere 30 selskaper.

Symbol for digitalisering

Kunstig intelligens-teknologien i Anzyz baserer seg på forskningsresultater fra professor Ole-Christoffer Granmo ved Universitetet i Agder.

Foreløpig har selskapet kommet lengst med å kommersialisere teknologien i helsesammenheng. Det er også overfor helsekunder bedriften har fått mest PR.

I januar 2018 ble selskapet trukket frem i helseminister Bent Høies årlige sykehustale for å illustrere at helsevesenet er godt rustet til å utvikle, prøve ut og ta i bruk nye tjenester.

Anzyz-teknologien kan imidlertid brukes av flere bransjer, understreker Olsen.

– Et advokatkontor har tilgang til enorme mengder tekst. Firmaet kan bruke vårt verktøy til å forstå konflikten, hvilke rettsregler som gjelder og hva slags virkelighetsforståelse som gjelder i saker, sier Olsen.

Oljebransjen kan bruke boredata til å redusere feilboringer, mens shippingkunder kan logge avviksmeldinger og analysere mottiltak, legger han til.

– Vi er ikke skapt for Norge

Olsen mener det er i ferd med å løsne for selskapet kommersielt.

– På sikt må målsettingen være å finne en større samarbeidspartner. Vi er ikke skapt for Norge, men for et globalt marked, sier Olsen.

DN skrev i mai 2018 at selskapet jobbet med å få innpass hos Facebook.

– Vi blir stadig møtt med spørsmål om hvordan det er mulig for et lite miljø i Grimstad å lage noe hundrevis av utviklere hos de store gigantene ikke har klart. Mange mener det er for godt til å være sant. Nå må vi bevise at det faktisk er sant, og vi jobber blant annet med å komme i kontakt med toppene i Facebook for å vise dem hva vi har, sa styreleder Per Morten Hoff til avisen.

Hoff (63) var i mange år leder i bransjeorganisasjonen IKT Norge. Han er også aksjonær i Anzyz.

Speider ut i verden

I løpet av et år eller to regner Olsen med å ha på plass en samarbeidspartner som kan hjelpe bedriften med salg.

– Hva slags samarbeid sikter du til?

– Da sikter jeg til at vi samarbeider med en stor internasjonal aktør. Denne aktøren vil ha eierinteresser i Anzyz og være en del av bedriften om ett til to år, svarer Olsen.

Olsen opplyser at Anzyz samarbeider veldig godt med Microsoft.

– I begynnelsen av november var jeg invitert til Microsofts hovedkontor i Redmond, sier Olsen.

– Kommer dere til å bli kjøpt opp av Microsoft?

– Det er nok høyst usikkert. Produktet vårt er «state of the art», og det vet Microsoft. Men Microsoft har sine egne AI-løsninger. De er i kontakt med alle som driver innenfor kunstig intelligens for å se hvem som kan levere løsninger inn til dem, sier Olsen.

I juli 2019 hentet selskapet 2,5 millioner kroner i en emisjon som priset Anzyz til 115 millioner kroner.

I mai varslet Anzyz at bedriften ønsket å hente inn mellom 10–20 millioner dollar før sommeren, tilsvarende 80–160 millioner kroner, da til en verdsetting på 65 millioner kroner.

Ifølge Olsen er det imidlertid ikke aktuelt å hente den typen beløp nå.

– Vi skal ikke ut og hente mye penger nå. Slik ordreinngangen er, ser det ganske så fornuftig ut. Skal vi ha inn kapital, må det være fordi vi får inn noen på eiersiden som kan løfte Anzyz videre. På sikt vil vi ha inn en industriell eier, sier Olsen.