– Hvis 2019 skal oppsummeres med ett ord, er det ESG. Dette har vært året hvor fokuset på miljø og overgangen til fornybar energi virkelig har satt sitt preg på kapitalmarkedene, sier corporatesjef Ove Gusevik i SpareBank 1 Markets til Finansavisen.

For meglerhusets avdeling som hjelper selskaper med å skaffe gjeld og egenkapital og gir råd i forbindelse med oppkjøp og fusjoner ble 2019 et rekordår for transaksjoner innen fornybar energi.

Meglerhuset hentet blant annet inn penger til grønne selskaper som Nel, Quantafuel og Scanship Holding i løpet av året.

– Vi har vært med på transaksjoner på 120 milliarder norske kroner, noe som er kraftig opp fra i fjor, sier Gusevik.

Gigantfusjon

Investeringsselskapet Ferd solgte i forrige uke nesten alle aksjene sine i solselskapet Scatec Solar for 754 millioner kroner til Equinor. Også der lurte Gusevik og teamet hans i kulissene.

– Den satte punktum for en lang rekke transaksjoner på energisiden i år, hvorav fusjonen mellom kraft- og nettselskapene Eidsiva og Hafslund ECO er den desidert største, sier meglertoppen.

SpareBank 1 Markets var rådgiver for Eidsiva i transaksjonen som var på hele 100 milliarder kroner og dermed står for brorparten av meglerhusets transaksjonsvolum i 2019.

– Det er den største landbaserte transaksjonen i Norge noensinne, og faktisk den største fornybarfusjonen i Europa i år, så den er gigantisk, sier Gusevik og viser til at kraftselskapet blant annet er en større aktør enn Norsk Hydro på vannkraftproduksjon.

At ikke gigantfusjonen har fått mer oppmerksomhet, synes han er overraskende.

– Det burde være en øyeåpner for hvor store verdier som finnes i fornybar energi i Norge, men det er forbausende lite oppmerksomhet rundt denne både hos politikere og i kapitalmarkedet.

Grønn prising

Kapitalmarkedenes vridning mot ansvarlige og bærekraftige investeringer reflekteres også i obligasjonsmarkedet. Aldri før er det utstedt mer såkalt grønn obligasjonsgjeld.

Investorene synes å være umettelige på slike lån der provenyet er øremerket miljøvennlige prosjekter. Det gir svært fordelaktige rentebetingelser for låntagerne.

For at en obligasjon skal bli klassifisert som grønn, må den bli sertifisert av en anerkjent og uavhengig tredjepart. Nå er imidlertid etterspørselen så stor at sertifiseringen ikke lenger må være på plass for å oppnå samme prising.

– Nytt av året er at vi ser at man ikke trenger sertifisering for å oppnå prising som grønn obligasjon, sier Gusevik, og viser til at meglerhuset i august bidro til å plassere et usikret lån på 800 millioner kroner for Bonheur, som ikke hadde denne sertifiseringen på plass.

– Markedet så gjennom fingrene med den manglende sertifiseringen og mente det var en grønn obligasjon som følge av konsernets fornybarvirksomhet, forklarer han, og tilføyer:

– Vi kan trygt slå fast at kapitalmarkedene ligger foran politikere og regulatorer på dette området.

Ekstremtilfelle

Hos våre nærmeste naboer i øst ligger de ifølge Gusevik aller lengst fremme.

– Sverige er et ekstremtilfelle. Der ser vi at flere institusjonelle investorer ikke lenger vil ha olje- og gassaksjer i det hele tatt.

De svenske institusjonene, som inkluderer blant andre pensjonsfond og liv- og forsikringsselskaper, skygger til og med unna sine egne.

– I det svenske oljeselskapet Lundin er det nesten ikke svenske institusjonelle investorer igjen på eiersiden, sier Gusevik.

En titt på selskapets aksjonæroversikt, som sist ble oppdatert i august, viser at kun 14 prosent av aksjene er eid av svenske, institusjonelle investorer. Andelen er trolig lavere nå.

Meglerhuset var rådgiver for Lundin i sommer i forbindelse med byttehandelen med Equinor, der sistnevnte fikk økt eierandelen i Johan Sverdrup-feltet mot å selge de fleste Lundin-aksjene sine tilbake til svenskene.

– Det vi ser er at «roadshowene» i Sverige blir kortere og kortere. Fremover må man tenke andre investorlommer når man skal ut å hente penger til olje- og gasseselskaper, sier Gusevik.

– Nøkkelen er kontantstrøm

Selv om kapitalen i større grad vris vekk fra olje og gass, opplever ikke produksjonsselskapene problemer med finansieringen foreløpig - heller ikke hos bankene.

– Lønnsomheten er rett og slett for god. Nøkkelen er produksjon og kontantstrøm, sier Gusevik.

For rene leteselskaper og oljeserviceselskaper er det verre, ifølge meglertoppen.

– Hvordan ser ordreinngangen for 2020 ut?

– Den ser bra ut. Vi tror 2020 blir et veldig aktivt år innenfor fornybarsektoren godt hjulpet av det lave rentenivået.