Verdien av Brent-råolje lå tirsdag ettermiddag på 68,29 dollar fatet, 2,29 dollar over nivået en uke tidligere. I den samme perioden har Oslo Børs' energiindeks lagt på seg 3,3 prosent, mens tilsvarende for oljeserviceaksjer er opp med 1,6 prosent. De månedlige tallene er enda mer imponerende: Brent-prisen har steget med nesten 7,50 dollar fatet, mens oppgangen for de to børsindeksene er henholdsvis 8,5 og 5,2 prosent.
På mandag, den første handelsdagen etter drapet på den iranske generalen Qasem Soleimani, var oljeprisen helt oppe i 70,74 dollar fatet. Markedet frykter at USAs droneangrep vil føre til gjengjeldelser fra Iran, kanskje inkludert en stenging av Hormuzstredet, som er kritisk for transport av råolje fra Midtøsten.
Dessuten har faren for iranske angrep på oljeanlegg i de USA-vennlige landene Saudi-Arabia, Kuwait og De forente arabiske emirater økt betydelig. Som kjent ble Iran allerede i fjor høst beskyldt for å ha skadet saudiarabiske raffinerier, rørledninger og oljetankere. Landets utenriksminister, Javad Zarif, benektet dette og truet med «full krig», dersom USA og Saudi-Arabia forsøkte seg på hevnangrep. President Donald Trump innførte likevel nye sanksjoner mot Iran.
Til tross for den høyere oljeprisen, har DNOs aksjekurs stupt over 12 prosent hittil i denne uken. Selskapet har en betydelig oljevirksomhet i Irak og kan følgelig rammes, dersom Iran bestemmer seg for å gå hardt til verks mot sitt naboland. I tillegg kan det bli vanskeligere å finne kompetent arbeidskraft, idet mange amerikanske oljearbeidere forlater Irak. Sistnevntes myndigheter hevder imidlertid at evakueringen ikke kommer til å påvirke produksjonen eller eksporten av olje. Landet pumper typisk opp rundt 4,6 millioner fat pr. dag (fpd) og er OPECs nest største produsent.
Iraks parlament har imidlertid besluttet at alle utenlandske styrker skal ut av landet, og dette burde redusere faren for angrep der. Dessuten vil Iran trenge så mange venner som mulig, dersom situasjonen skulle utvikle seg til en større krig med USA. I første omgang er de mest sannsynlige målene følgelig amerikanske militære baser, noe vi allerede har sett tegn på. De største av typen befinner seg i Kuwait, Bahrain og Qatar. Sistnevnte inkluderer militærbasen Al Udeid, og det var derfra dronene som ble brukt i Soleimani-drapet ble kontrollert. Iran har også nevnt Trumps internasjonale eiendommer som mulige mål.
Med andre ord vil oljeproduksjonen og -transporten neppe rammes med det første. Iran trenger tid for å bygge opp sin evne til å forsvare seg mot eventuelle amerikanske angrep. Dette innebærer både bygging av allianser og utvikling av kjernefysiske våpen. Ifølge Iraks statsminister var Soleimani i dagene før hans død i ferd med å få på plass en fredsavtale med Saudi-Arabia. I tillegg jobber de iranske myndighetene trolig hardt for å danne eller styrke allianser med andre land.
Ekspertene estimerer at det vil ta Iran mindre enn et år å utvikle atomvåpen. Landets anlegg for berikelse av uran befinner seg i en forsterket bygning langt under jordoverflaten, nær byen Fordow. Ingen konvensjonelle bomber er i dag i stand til å ødelegge det, men en modifisert atombombe av typen B-61 skal kunne gjøre det. At Trump «trykker den røde knappen» er derfor slettes ikke utenkelig. Et slikt grep, som i så fall blir den første krigsmessige bruken av atomvåpen siden 1945, ville utvilsomt skape panikk i markedet og sende oljeprisen langt høyere. Et annet scenario, hvor USA forsøker å invadere Iran, kan imidlertid ha samme effekt.