La oss begynne i Hollywood. Denne uken gikk Joker-stjernen Joaquin Phoenix på scenen for å takke for prisen som beste skuespiller under utdelingen av Golden Globe.
En eksentrisk Phoenix holdt en tale som fikk mange til å titte brydd ned i gulvet. Klimakrisen ble hovedtema.
«Vi trenger ikke å ta privatfly til Palm Springs, please», sa han til sine kolleger.
«Jeg skal prøve å gjøre det bedre og det håper jeg dere også vil».
Phoenix gikk dermed inn i rekken av Hollywood-stjerner som kaster seg på klimabølgen. Superstjernene står nå i kø for å være grønne: Leonardo DiCaprio, Jane Fonda, Whoopi Goldberg og Penélope Cruz er bare noen av dem.
Sistnevnte er med i et klimainitiativ som kalles «green cars and red carpet». De har sagt ja til å ankomme de røde løperne i hybridbiler. Ekte oppofrelse.
SAMMEN FOR KLIMA: Leonardo DiCaprio bruker sin Instagramkonto nesten utelukkende til klimaaktivisme. Her er han fotografert under Folkets klimamarsj i Washington i 2017. Foto: NTB Scanpix
Klimastjerner
Skal du være en stjerne i dag, må du fremstå som grønn. Det gjelder også næringslivet.
Dagen før åpningen av Johan Sverdrup gikk Equinor ut med planer om å kutte samlede utslipp av klimagasser fra selskapets opererte felt og landanlegg i Norge med 40 prosent innen 2030 og videre til nær null innen 2050.
Denne moroa koster penger. Equinor legger opp til investeringer på rundt 50 milliarder kroner sammen med sine partnere innen 2030.
FULL GASS: Jane Fonda har lenge vært en klimaaktivist. Her er hun under et klimarally i Washington for en uke siden. Foto: NTB Scanpix
«En naturlig del av selskapets samfunnsansvar», mente konsernsjef Eldar Sætre.
Da Finansavisen samlet et panel av seks av landets fremste aksjeeksperter før jul endte enhver diskusjon i ESG. Kort fortalt er ESG en betegnelse på selskaper som kan vise til høy etisk standard, miljøvennlig arbeid og sosialt ansvar.
I aksjemarkedet er nå gamle spilleregler utdatert. «Greed is good» er byttet ut med «Green is good».
Rene selskaper prises skyhøyt. Selskaper med oljesøl, kullrester og tobakksrester på kjeledressen prises lavt. I dag kan for eksempel investorer kjøpe aksjer i en av verdens største selskaper, Shell, og få en direkteavkastning på 10 prosent. Det høres for billig ut til å være sant, men investorene frykter at tilsølte kjeledresser vil forbli upopulært.
Hele det globale finansmarkedet er nå priset ut fra bærekraft.
Rett før jul kunne CNBC fortelle om flodbølgen av penger som nå går til ESG. 30 billioner dollar var ved utgangen av 2018 plassert i ESG-fond. Det tilsvarer 270 billioner. Ta på deg brillene. Dette er altså 270.000.000.000.000 kroner, et tall som er regnet ut av Global Sustainable Investment Alliance.
Til sammenligning utgjør verdien av selskapene i S&P 500-indeksen rundt 230 billioner. Bank of America har spådd at ytterligere 20 billioner vil bli plassert i ESG-fond i de to tiårene som kommer og kaller det «a tsunami of assets».
I Norge er KLP og Storebrand store bidragsytere. Begge forvalterne har i mange år profilert seg på bærekraft.
Denne uken har til og med KLP gått ut med en rørende TV-reklame i dunkle farger. Tiåret vi har gått inn i blir avgjørende for verden, erklærer KLP. «Derfor bruker vi makten som ligger i de 700 milliardene vi forvalter til å kreve en raskere utvikling mot et bærekraftig samfunn», skrev forvalteren i en avisannonse fredag.
Folk flest
Ved inngangen til et nytt tiår er de fleste enige om at endringer må til for å nå klimamålene. Paradokset er at denne erkjennelsen er vanskelig å finne hos det norske folk. Klimaungdom, nye generasjoner, KLP-kunder, MDG-velgere, selvbergere og hipstere på sykkel til tross. Konsum, flyreiser og bilkjøring er stabilt eller økende. Bortsett fra forbigående utslag i enkeltmåneder er det ekstremt vanskelig å finne trender som bekrefter et grønt skifte i befolkningen.
Handler vi færre ting?
Nei.
SSBs detaljomsetningsindeks forteller oss hvor mye vi faktisk handler, i volum. Dette er formelt sett detaljhandel, unntatt motorvogner. Her er talen klar. Volumet går rett oppover.
Bruker vi mindre penger på shopping?
Nei.
Tallene går bare en vei. Oppover.
Handler vi mindre elektronikk?
Nei.
Minst like mye som før!
Kjøper og eier vi færre biler?
Nei.
De seneste årene har salget av en del moderne elbiler tatt all oppmerksomhet. Media skriver nesten utelukkende om elbiler fordi det er dette leserne ønsker å lese om. Men tall for den norske bilparken totalt forteller en helt annen historie. Riktignok finnes det nå over 200.000 elbiler i Norge, men samtidig har hele den norske bilparken est ut i omfang. På ti år har denne vokst med hele 25 prosent. Vi har nå over 2,7 millioner registrerte personbiler i Norge.
Kjører vi mindre bil?
Nei.
Vi kjører mer bil enn noen gang. SSB forteller oss om antall kjørte kilometer med personbil. På ti år er dette økt med rundt 10 prosent. I 2018 kjørte vi 36 millioner kilometer.
Flyr vi mindre enn før?
Nei.
I klimahysteriet er det ofte unntakene som får all oppmerksomhet. I november kunne Avinor melde om at trafikktallene for november 2019 var noe ned sammenlignet med november året før, for passasjerene innenlands. Men det hadde sine årsaker. Det finnes ingen tall som viser en varig nedgang i flytrafikken, hverken fra SSB eller Avinor. Flyskammen er medieskapt, vi flyr akkurat like mye som før.
Spiser vi mindre kjøtt?
Tja.
Det er skapt et inntrykk av at kjøttforbruket i Norge går mye ned. Dette er vanskelig å finne som en langsiktig trend. Bransjeorganisasjonen Animalia har beregnet at hver nordmann har et reelt kjøttforbruk på 51,9 kilo. Dette er for eksempel 20 kilo høyere pr. person enn på 1980-tallet. Forbruket av storfe og svin er ifølge Animalia bittelitt ned, men er det nok til å si vi spiser mindre kjøtt? Vi spiser like mye storfe som i 2010 og like mye svin som i 2013.
Kaster vi mindre mat?
Ja.
Helt bekmørkt er det ikke. Nordmenn produserer noe mindre husholdningsavfall enn tidligere, ifølge SSB. Dette er ikke målt over lang tid, men bare siden 2015. Mens vi kastet 439 kilo hver oss i 2015, kastet vi bare 420 kilo i 2018. Men som tallene over viser skyldes det altså ikke mindre forbruk. Alle disse tallene er samlet i den klikkbare grafen over.
Overser vi nå alle miljøtrendene blant folk flest? Husk at mediene som regel refererer unntakene fra regelen. Som Finansavisen kunne fortelle i sommer så ble nyheten om at elbilsalget i Norge var over 50 prosent i april referert i over 1.000 utenlandske medier. Men april var unntaket og det er 12 måneder i året. Ni måneder senere går Elbilforeningen ut og er bekymret over det fallende elbilsalget.
Noen lyst til å kutte 30 prosent?
Motsetningen mellom hva folk gjør og hva de forventer at bedriftene skal gjøre kom godt frem da Finansavisen samlet seks av Norges fremste aksjeeksperter før jul. Lars Erik Moen i Danske Bank understreket at folk setter andre krav til forvalterne enn de stiller til seg selv.
«Folk tar ikke inn over seg hvor mye de selv må bidra med dersom utslippene globalt skal ned med 30 prosent. Å kutte sitt eget forbruk med 30 prosent, det er helt utenkelig for de fleste. Det vi som sitter her kan gjøre er å bidra til å allokere kapital til selskaper som sitter med løsningen. Utfordringen er at selskaper som kan bidra til løsningen ofte er selskaper som fondseierne mener vi bør ekskludere», sa Moen.
Anja Bakken Riise, leder i Framtiden i våre hender, står på sitt. Hun tror ikke på Finansavisens grafer og mener folk flest er blitt grønnere.
FALSK FLAGG: 270 billioner kroner er ikke nok for Anja Bakken Riise, leder av Framtiden i våre hender. Hun mener finansmarkedene driver grønnvasking. Foto: NTB Scanpix
– Kjøttforbruket går nedover, nordmenn flyr mindre og forbruket av varer flater ut. Men forbruket vårt er fortsatt altfor høyt, og vi skulle ønske dette endret seg raskere, påstår Bakken Riise.
Det kommer ingen ingen hyllest av investorene fra Framtiden i våre hender.
– Det er ikke bare blant forbrukere det er avvik mellom det vi sier og det vi gjør. Vi har i flere år utfordret finansbransjen på å lede an i det grønne skiftet. Utviklingen er positiv. Og finansbransjen har god forståelse av klimarisiko. Men det investeres fortsatt langt mer i fossil energi og selskaper med høye klimautslipp enn det gjør i grønn industri.
Bakken Riise mener til og med at finansbransjen fusker.
– Vi har nylig avdekket at aktører i finansbransjen markedsfører produkter som grønt og bærekraftig uten at det har noen som helst miljøeffekt. Grønnvasking av finansprodukter beslaglegger kapital som skulle gått til grønn omstilling, og det undergraver og forsinker den grønne omstillingen, hevder Bakken Riise.
ESG blir fremtidens vinner
Jan Erik Saugestad, konserndirektør for kapitalforvaltning i Storebrand, vil ikke felle noen dom over folk flest.
– Som finanskonsern har vi først og fremst kunnskap om hvordan folk plasserer spare- og pensjonspengene sine. Og vi opplever en sterk interesse for bærekraftige produkter. Blant annet er det i stor grad kundenes etterspørsel som nå er årsaken til at vi har over 250 milliarder kroner i fossilfrie fond – en tredel av midler til forvaltning.
Saugestad viser til Storebrands Bærekraftsbarometer, som viser at Storebrandkundene er opptatt av bærekraft. 36 prosent har sluttet å kjøpe et produkt eller tjeneste fordi selskapet ikke drev bærekraftig.
– Er det en dobbeltmoral å spore hos Storebrandkundene? De nekter å gi opp sydenturen og matvanene, men krever av selskapene de investerer i at de blant annet skal slutte å produsere olje og altså drivstoff til fly?
– Vi tror og håper at våre kunder tenker helhet i sine grønne valg, men først og fremst konsentrerer vi oss om hvordan vi selv kan bidra til at de kan gjøre gode valg. Vi kan levere sterk finansiell avkastning, og samtidig gjøre bærekraftige investeringer kundene etterspør.
– Er det finansmarkedet som nå står for det grønne skifte?
– Jeg opplever at finansmarkedet lenge har tatt dette på alvor, blant annet gjennom store, internasjonale investorinitiativer og forpliktelser. Selv er vi blant annet del av Climate Action 100+ som jobber for å påvirke de største utslippsselskapene.
Finansbransjen har gjort en risikovurdering, mener Saugestad: Selskaper som ikke tar hensyn til klimarisiko, vil sakke akterut og bli mindre attraktive å investere i.
– Vi mener selskaper som tar hensyn til klima blir fremtidens finansielle vinnere fordi de har bedre forståelse for utviklingen i verden og hvordan håndtere risiko og muligheter. På tampen av fjoråret endte klimatoppmøtet Cop25 i Madrid som en politisk skuffelse. Desto viktigere er det at næringslivet og finanssektoren tar ansvar. Vi har jobbet med dette lenge, og opplever at finansnæringen har mobilisert de siste årene – og at det er enda sterkere på den politiske agendaen – også i Norge, sier Saugestad.
JULENS GLADE BUDSKAP: Bærekraft er den nye sjefen i aksjemarkedet. Det var den klare konklusjonen da Finansavisen før jul samlet seks av Norges fremste aksjeeksperter. Fra venstre Stein Hansen, Lars Erik Moen, Synnøve Gjønnes, Peter Hermanrud (sittende), Kristian Falnes, og Philippe Sissener. Foto: Iván Kverme
En finansboble?
Men paradoksene står altså oppstilt som elever på første skoledag. Mandag denne uken kunne Finansavisen fortelle årets store teknologiorgie, Consumer Electronics Show i Las Vegas (CES). Det selges like mye elektronikk som før, men investorene er mindre interessert. De totale investeringene fra risikokapitalaktører i den amerikanske sektoren var på 1,7 milliarder dollar i fjor, ned 30 prosent sammenlignet med året før. Antall transaksjoner var ned fra 135 til 85.
Folk flest kjøper altså flere mobiltelefoner, brusmaskiner og nesehårsfjernere enn noen gang. Men investorene vil heller putte pengene i noe som er grønt.
Kanskje blir det investorene - kapitalistene - som redder verden fra klimakrise. Eller, som enkelte har vært inne på i denne avisen tidligere: Kanskje er ESG en gigantisk finansboble.
Det eneste vi kan være sikre på er at Hollywoodstjernene heretter ankommer de røde løperne i hybridbil.
