De fleste aksjer skuffer stort

And then sweeping up the jokers that he left behind

You find he did not leave you very much, not even laughter

Like any dealer he was watching for the card

That is so high and wild

He'll never need to deal another

Leonard Cohen, «The Stranger Song» (1967)

Hvis det i hver periode er 50 prosents sannsynlighet for at en aksje stiger 50 prosent og for at den faller 50 prosent, hva er forventet verdi etter ti perioder?

Det er ikke så mye. Hvis du starter med 100, kan du regne med å sitte igjen med 24 etter ti perioder, fastslår Robert Næss, investeringsdirektør i Nordea Fondene.

Det betyr ikke at alle vil sitte igjen med akkurat 24: Noen vil ha mer enn doblet pengene. Også andre vil ha tjent penger, men de fleste vil ha tapt stort. Matematisk er det ikke nok å tjene 50 prosent etter først å ha tapt 50 prosent, og det hjelper heller ikke om rekkefølgen på tap og gevinst byttes om.

Dette er en teoretisk talløvelse. Men kanskje er det bedre å kalle den for prinsipiell. For professor Hendrik Bessembinder ved Arizona State og hans team har gjort det praktiske grovarbeidet og gått gjennom 62.000 børsnoterte aksjer i mer enn 40 land mellom 1990 og 2018. I fjor sommer fant de ut at 60 prosent av aksjene ga dårligere avkastning enn enmåneds statssertifikater i USA.

«Det har historisk vært normen i USA og rundt omkring i verden at noen få topp-presterende selskaper har stor innflytelse på hvordan markedet gjør det alt i alt», sa Bessembinder til Bloomberg.

«Det er normen, og jeg venter at det vil være tilfelle i fremtiden».

Aksjeindeksene banket renter mellom 1990 og 2018. Men langt de fleste enkeltaksjer skuffer stort. Apple, Microsoft, Alphabet (Googles eierselskap), Amazon og Exxon sto alene for 8 prosent av formuesveksten, ifølge Bloomberg. De beste 306 selskapene sto for tre fjerdedeler. Hele oppgangen kan forklares med 811 selskaper.

Hva med Norge? Robert Næss i Nordea har oversikten. Ved seneste oppdatering, på søndag, kunne ti norske børsselskaper, hvorav flere fiskeselskaper, skilte med en avkastning på over 1.000 prosent seneste ti år.

Men over halvparten ville hatt avkastning svakere enn pengemarkedet (akkumulert avkastning på mindre enn 20 prosent over ti år). Og mange ville tapt stort.

Er Bessembinder en besserwisser? Husk at historisk elendig avkastning i de fleste selskaper ikke gir noen garanti for at avkastningen vil holde seg elendig. Men vedd mot på egen risiko.

Hva bør konsekvensen være for en investor? For de risikoperverse vil nok vissheten om at bare noen få aksjer gjør det bra være en spore til nettopp å satse alt på det ene kortet som er så «high and wild» at det aldri mer vil være nødvendig med noe nytt kort. Noen vil til og med finne det kortet. Men langt de fleste vil bomme.

For de risikoaverse er diversifisering tingen. Du må opp i 15–20 aksjer for å komme unna effekten som regnestykket i innledningen viser, ifølge Næss. Det er mye, mye kjedeligere, men til gjengjeld blir avkastningen bedre enn i renter.