Økning i saksomkostninger:+ 186 prosent i lagmannsretten

Utgiftene til rettssaker har gått rett til himmels i domstolene. I Borgarting lagmannsrett er veksten på formidable 186 prosent på ti år. Men aller verst er det i tingretten.

Publisert 15. jan. 2020 20:55
Article lead
ILLE: Høyesterett har slitt med en voldsom vekst i saksomkostningene. Det er enda verre i de lavere domstolene. Her er høyesterettsjustitiarius Toril Marie Øie fra presselunsjen i januar 2020. Foto: Ragnhild Viker Lunde

Denne uken skrev Finansavisen at advokatutgiftene i Høyesterett har eksplodert.

For på ti år, fra 2007 til 2017, har saksomkostningene økt med nærmere 126 prosent i de sivile sakene.

Frykten er at det skal bli så kostbart at folk ikke kan få ivaretatt sine rettigheter for domstolene.

KOSTBART: Seadrill saksøker Oslo Børs, her fra Borgarting lagmannsrett med styremedlem Tor Olav Trøim. Foto: Ivan Kverme

Høyesterett har satt i verk tiltak, for eksempel krever de nå nøyere spesifiserte oversikter over advokatutgiftene. Disse skal leveres i god tid før saken avsluttes.

Skrekken i dypet

En ting er Høyesterett, men hva skjer i de lavere domstolene som Borgarting lagmannsrett og Oslo tingrett?

En som har fulgt utviklingen også i de lavere instanser, er Gjermund Aasbrenn. Han er utreder i Høyesterett.

 – Det stemmer at jeg holdt et foredrag om dette for Borgarting lagmannsrett. I den forbindelse undersøkte jeg nivået på tilkjente sakskostnader i sivile dommer avsagt av Borgarting lagmannsrett i henholdsvis 2007 og 2017.

Dette er den samme perioden som for Høyesterett.

– Nærmere bestemt så jeg på beløpene i de 30 første dommene hvert år, hvor sakskostnader var tilkjent, og beregnet gjennomsnittet for hvert år, sier Aasbrenn.

Tallene har gått rett til himmels.

– I 2007 var gjennomsnittsbeløpet 132.000 kroner. Det tilsvarende tallet for 2017 var 378.000 kroner. Dette er en økning med 186 prosent.

Økningen i Høyesterett i samme periode var på 126 prosent.

Økningen synes å være enda sterkere i tingretten
Gjermund Aasbrenn, utreder i Høyesterett

– Omfanget av sakene synes å variere mer i lagmannsretten enn i Høyesterett. Derfor så jeg også på økningen i median. Økningen i median i Borgarting lagmannsrett fra 2007 til 2017 var 162 prosent. For Høyesterett gir median kun marginale utslag.

Aasbrenn har også gjort en tilsvarende undersøkelse av kostnadsnivået i Oslo tingrett. 

– Tendensen var mye den samme som for Borgarting lagmannsrett, likevel slik at økningen synes å være enda sterkere i tingretten.

Han understreker at disse undersøkelsene er langt mindre omfattende enn den som er gjort for Høyesterett, men de gir i alle fall en indikasjon.

 – Prioritert område

Også ledelsen ved Borgarting lagmannsrett har satt spørsmålet om sakskostnader på dagsorden. Det forteller førstelagmann Marianne Vollan.

TAR GREP: – Dersom nivået på sakskostnadene blir for høyt, vil det uthule det grunnleggende prinsippet om at alle skal ha mulighet til å bringe tvister inn for domstolene for å få sin rett fastslått, sier lagmann Marianne Vollan. Foto: NTB Scanpix

– Dette er et av de prioriterte områdene i vår virksomhetsplan for 2020. En intern gruppe skal i løpet av første kvartal i år vurdere eventuelle tiltak som Borgarting kan sette i verk. Målet er å i større grad oppfylle lovgivers intensjon om at saksbehandlingen og kostnadene skal stå i et rimelig forhold til sakens betydning.

Seminaret ble arrangert nettopp for å øke dommernes bevissthet rundt den uheldige økningen av sakskostnadsnivået i sivile saker
Marianne Vollan, førstelagmann

Vollan forteller at Borgarting lagmannsrett ikke har gjort noen systematisk undersøkelse av utviklingen av sakskostnadsnivået de seneste årene.

– Det er likevel klart at tendensen hos oss er tilsvarende som den Høyesteretts undersøkelser viser.

Hun henviser til Clement Endresen og Aasbrenns artikkel i Lov og Rett 2019. Denne artikkelen ble presentert på et internt fagseminar for lagmannsrettens dommere i november 2019.

– Seminaret ble arrangert nettopp for å øke dommernes bevissthet rundt den uheldige økningen av sakskostnadsnivået i sivile saker.

Vollan legger til grunn at det gjennomsnittlige sakskostnadsnivået i lagmannsretten er langt mer enn fordoblet i løpet av de seneste ti årene, noe som utvilsomt gir grunn til bekymring.

Borgarting lagmannsrett har også ved tidligere anledninger engasjert seg i spørsmål som berører sakskostnadsnivået, forteller Vollan.

Vi har blant annet foreslått overfor Justisdepartementet å heve ankesummen i sivile saker fra 125.000 kroner.

– Et av våre argumenter var at sakskostnadene i flere tilfeller er uforholdsmessig høye, og at de ikke sjelden overstiger tvistegjenstandens verdi, sier lagmannen.

Hun forteller at i deres høringsuttalelse til Justisdepartementet om forslag til endringer i tvisteloven i 2018, støttet de forslaget om å innføre en begrensning i sakskostnad i saker med lav tvistesum. De mener en slik begrensning kan være et effektivt virkemiddel for å oppnå et mer ensartet og forholdsmessig sakskostnadsnivå i disse sakene.

– Departementet anga tre mulige beløp for grensen på sakskostnadene, det var 500.000, 750.000 og 1 million kroner.

– Borgarting lagmannsrett tok til orde for at grensen burde knyttes til saker med tvistesum inntil 1 million.

Vollan understreker at det er svært viktig at enkeltmenneskers tilgang til domstolene er reell.

– Dersom nivået på sakskostnader i sivile saker blir for høyt, vil det uthule det grunnleggende prinsippet om at alle skal ha mulighet til å bringe tvister inn for domstolene for å få sin rett fastslått.

Derfor vil Borgarting lagmannsrett fortsatt arbeide aktivt med ulike tiltak som kan bidra til å bremse, eventuelt snu, den negative utviklingen av kostnadsnivået, sier Vollan.