Det er en litt rar følelse å se ned på folk i Mercedes-Benz GL-er. Også i overført betydning. Men det er en følelse du ganske fort venner deg til, om du kjører en Geländewagen.

Les også

Ny podcast-episode: Finnes det egentlig en kul elbil

Det flommer over av elbiler i Norge, men hvilke elektriske biler er det som faktisk er kule?

Folk på gaten gliser når de raskt nok legger merke til den store, grå brødboksen komme seilende. De fleste lar seg begeistre, men enkelte har et snev av forakt i blikket.

Mercedes-Benz Geländewagen, eller G-klasse som den egentlig heter, er en bil som engasjerer. Folk elsker å ha en formening om denne forvandlede antikviteten, og det er ikke bare positive bemerkelser som velter ut.

ET STEG OPP: Mercedes-Benz G 350 d er en høy bil. Du ser ned på andre der du sitter. Andre må se opp på deg. Foto: Håkon Sæbø

Militærbil

Enkelte synes at Geländewagen er en stygg bil, noe som teknisk sett er litt vanskelig å forstå. Dette fordi bilens pragmatiske utseende var forankret i ønsket om å tilby en terrengvogn, en Geländewagen, for militæret. Sett med dekadente luksus-SUV-briller var verden et uskyldig sted på begynnelsen av 70-tallet. Den originale Range Roveren var en gårdsbil uten servostyring og Land Cruisere ble brukt som bergingsbil i Olsen-banden. Hverken disse eller den originale G-vogna var tiltenkt filmstjerner og dubiøse oligarker. Det kom senere.

Så, er en slagdrill stygg? Er en 12.000 liters etylentank i rustfritt stål særlig stygg? Nei. Dette er bruksgjenstander som har sin fasong og beskaffenhet fordi det skal fungere i praksis. Det samme gjaldt den originale G-vogna, som ble utviklet på 70-tallet i samarbeid mellom Daimler-Benz og Steyr-Daimler-Puch i Graz i Østerrike.

Selv om G-klassen ble redesignet i 2018, hvor den blant annet ble betydelig bredere, er den i det store og hele veldig lik originalen. Eller rettere sagt en av de utallige forbedringene av originalen fra 1978.

Mye av det gode

At dagens utgave er stygg blir unyansert å påstå, men at den er fantastisk vulgær, er en annen sak. For det er noe unektelig paramilitært ved denne bilen.

Du kan se direkte skummel ut der du mentalt brøyter deg frem i trafikkbildet. Du skuler ned på andre trafikanter og de kikker opp på deg. Her er det selvfølgelig permanent firehjulsdrift og de tre vante differensiallåsene, med tilhørende knapper på orkesterplass i interiøret.

LÅSTE DIFFER: Velger du først lavgir, kan du også låse fremre-, bakre- og senterdifferensial. Det gir ekstrem fremkommelighet, men tar litt tid. En Land Rover Discovery kan ikke låse diffen foran, men til gjengjeld skjer resten helt automatisk og variabelt. Foto: Håkon Sæbø

Som eier kan du bare glede deg til å få spørsmålet «hva gjør de knappene der, a?» fra uopplyste passasjerer. Da kan du forklare at en Geländewagen har et rimelig ekstremt arsenal av triks for å ta deg frem.

Alle differ er låst. Lavgir er valgt. Du kan reise til steder der få kjøretøy har noe som helst å gjøre. Kommt weiter als man denkt, sier Mercedes-Benz. Du kommer lenger enn du tror, og det stemmer godt i en G.

Sikkerhet, kraft og glede

Er du en utrygg person, vil en Geländewagen være god terapi. Dørene må slenges igjen med makt, og det smeller godt når de går i lås. Selve låskassene på denne bilen er nesten like som på originalen. Lyden når de låses er ikke helt ulik den du hører når en grovkalibret rifle lades hurtig. Det er en fordums lyd og det er fornøyelig.

GÅR I LÅS: Geländewagens dørlåser er av det uvanlige slaget. Du må virkelig slenge igjen døren for at den faktisk skal lukke seg korrekt. Slikt er herlig. Foto: Håkon Sæbø

Tar du et skritt tilbake og ser på konseptet i sin helhet, er faktisk hele bilen ganske fornøyelig. Men ikke fordi den kjører bedre enn konkurrentene fra Porsche og BMW – for det gjør den definitivt ikke.

For å fullt ut forstå G-klassen må resten av tysk bilindustri betraktes i samme slengen.

Tyskerne har i liten grad tradisjon for å holde lenge på det gamle og retrodesign er ikke tyskernes høyborg. Unntaket er om de skal stikke sine ingeniørfingre ned i Englands bilfabrikker og rote rundt med Mini eller Land Rover. Da, av en eller annen grunn, funker tysk retrodesign.

Hverken Mercedes-Benz, BMW eller Audi har noen genuin kjærlighet for retro, og derfor er den nye G-klassens tilstedeværelse også uvanlig. Designen, og hele den eminente følelsen bilen gir, er hentet nesten uforandret fra originalen, som er uvanlig for et tysk konsern å gjøre.

Hadde man ikke visst bedre, var det grunn til å tro at det var humor inne i bildet.

Det er det selvfølgelig ikke, for dette er fremdeles Mercedes-Benz.

Her er det tilbud og etterspørsel som avgjør, og etterspørselen etter Geländewagen er mildt sagt god.

HØY PÅ SEG SELV: Mercedes-Benz G 350 d er nesten 2 meter høy. I parkeringshus må du passe på! Foto: Håkon Sæbø

Hvorfor kan en kassete, gammelmodig bil med høy vekt og tvilsomme kjøreegenskaper besnære så mye? Hvordan kan denne bilen, som for få år siden ble fullstendig redesignet på undersiden, være så tiltrekkende?

Tradisjon

Det handler om tradisjon og den utvetydige kvalitetsfølelsen Geländewagen utstråler. Du ser på bilen og tenker umiddelbart at den er stor og barsk og trygg og mektig. Den peker mot egosentriske som bor i oss alle, og det tiltaler at den har sine ekstreme offroadegenskaper.

I kombinasjon med dette er Geländewagen en av svært få biler som passer inn overalt.

Les også

Ladbar duell: BMW mot Mercedes

De er ladbare, raske og lekre. BMW 330e og Mercedes-Benz C 300de er på hver sin måte uimotståelige.

Geländewagen, og spesielt AMG-versjonen, er derfor blitt populær også i Norge. Den nye versjonen av G-klassen kom i 2018 og resulterte i opp mot to års ventetid. Fremdeles selger Mercedes-Benz-importøren unna alt de klarer å få tak i, noe som bekrefter bilens unike posisjon når prisen tas i betraktning.

Fornuftens drivstoff – uten lyd

Testbilen er dessverre ikke en AMG. Det er ikke engang en vanlig V8-er under panseret, slik noen mener at en Geländewagen må ha. Testbilen har betenkelig nok den minste motoren du får i en G, og den drikker diesel.

LUKSUSBIL: Mercedes-Benz Geländewagen har et elegant interiør med mange lekre detaljer. Knappene for å justere setet og høyttalerdekselet er noen av dem. Foto: Håkon Sæbø

At det er den minste motoren – innstegsmodellen – er alltid litt puslete. Snart snakker vi sikkert om den minste batteripakken som noe traurig, og noen gjør det nok allerede.

Men heldigvis er ikke den minste motoren denne gangen noe dramatisk. For G-klassen er en infernalsk dyr bil uansett. Med en startpris på 1.834.900 er den mer enn dyr nok til å kunne skryte på dine vegne, uten at du behøver å si noe selv.

En G-klasse er ikke for dem som er på jakt etter en god leasingdeal. Det er en bil for rikinger.

Spørsmålet er derfor ikke om du skal ha en G, for er du betatt av fasongen og kan leve med prisen, bør du absolutt vurdere en.

Spørsmålet er om du skal ha diesel eller V8 bensin, og her finnes det to dieselvarianter og to V8-varianter å velge mellom. Glem den kraftigste dieselen, G 400 d. Denne har den samme rekkesekseren som testbilen med navnet G 350 d, men med 44 hestekrefter på toppen av G 350s 286 hestekrefter.

Er du opptatt av hastighet og akselerasjon, holder en G 350 d helt fint. 0 til 100 tar 7,4 sekunder, som ikke akkurat er fantastisk, men det er raskt nok til at du kanskje ikke gidder å betale 100.000 kroner ekstra for en G 400 d. Riktig nok har G 400 d 100 Nm mer enn G 350 d, som kan være hendig i terrenget, men er det argumentet godt nok?

DRIKKER: Mercedes-Benz G 350 d har bare 286 hestekrefter fra en 3,0-liters diesel rekkesekser. Likevel ligger forbruket over én liter på blandet kjøring. Da er det godt at dieseltanken er på hele 100 liter. Du behøver ikke å fylle ofte. Foto: Håkon Sæbø

Les også

Denne har 1,1 meter benplass... i baksetet!

Mercedes-Maybach gjør som Bentley og Rolls-Royce, og satser på det lukrative SUV-segmentet. Nye GLS 600 4Matic er 5,2 meter lang.

Mercedes’ nye, dieseldrikkende rekkesekser låter behagelig, både på tomgang og i fart. Det er en barsk dur du lett blir glad i, men den kan ganske enkelt ikke sammenlignes med det drønnende, dype og buldrende en av V8-modellene avgir.

For det er artig nok overraskende mye lyd fra en vanlig G 500 med 422 hestekrefter og 610 Nm. Eksosrørene slår ut mot siden, som på en G 63, men de titter ikke frem.

Men lyden er der, og det er viktig. G 350 d er på alle andre måter en like herlig, rar bil som de andre G-modellene, men om du velger denne går du glipp av V8-lyden.

Det koster å være V8-eier. Det koster faktisk 300.000 kroner mer enn G 350 d, og det er mye penger. Klarer du deg mot formodning uten masse nydelig motorlyd, er G 350 d det beste Geländewagen-kjøpet for tiden.

RAMMEKONSTRUKSJON: Mercedes-Benz G-klasse baserer seg fremdeles på en rammekonstruksjon, slik gamle Range Rovere hadde. Det gir bilen en spesiell og karakteristisk kjørefølelse som ikke er moderne, men noen vil finne den sjarmerende. Foto: Håkon Sæbø