Så var det ikke slutt, likevel

Det er mye sunn klimaskepsis ute i markedet, og det går nesten ikke en dag uten at enkeltpersoner og selskaper forteller og understreker at man er nødt til å ta hensyn til klimarisiko ved alle typer investeringer. Det er, tross alt, en stund siden Oljefondet forsvant ut av kull.

Hvem vil ikke være med å redde kloden? Grønne obligasjoner, grønne aksjer og grønne selskaper.

Men den norske olje- og gassvirksomheten er ikke grønn. Den er kanskje litt grønnere enn oljen i andre land (litt mindre CO2-utslipp pr. fat olje), men grønn er den ikke, og snart skal olje- og gassplattformene i Nordsjøen elektrifiseres (Equinor vil det). Det er lysegrønt til en ukjent kostnad.

Selv om noen politikere og miljøvernaktivister ønsker det, er det ikke gitt en sluttdato for norsk olje- og gassutvinning. Johan Sverdrup er nettopp åpnet rett utenfor Stavanger. Det feltet skal, som vi har skrevet så mange ganger, leve i minst 50 år og gi Norge og statskassen rundt 900 milliarder kroner.

Her skal det bores og drilles

De grønne klimaaktivistene klarer ikke å stoppe Johan Sverdrup. Men etter Johan Sverdrup?

Svaret fikk vi tirsdag. Olje- og energiminister Sylvi Listhaug (FrP) ga ut 69 nye lete- og utvinningstillatelser i Nordsjøen (33), Norskehavet (23) og Barentshavet (13).

33 selskaper søkte og 28 selskaper fikk retten til å lete og drive, og selskapene må underskrive på et forpliktende arbeidsprogram. Her skal det bores og drilles.

Equinor fikk flest lisenser, Vår Energi (Eni og HitecVision) nest mest og Aker BP tredje mest. Selv oljeknøttet Okea, med Sp-politikeren Ola Borten Moe, fikk fem lisenser.

«Energisektoren er noe av det viktigste vi har», sa Listhaug.

Det er altså ikke slutt ennå, likevel.

Les også

– Katastrofe om disse skulle få gjennomslag

Olje- og energiminister Sylvi Listhaug frykter for fremtiden for norsk oljesektor om det blir et regjeringsskifte i 2021. – Det er ingen gevinst i å legge ned sektoren, sier hun.

Så kan klimaaktivistene spørre om de 33 selskapene ikke har peiling. Forstår de ikke, eller kjenner de ikke, klimarisikoen? Hvorfor investere i mer olje hvis det ikke vil være en etterspørsel og jorden går under?

Svaret må være at selskapene er kjent med risikoen, som hver og en regner på, og de vil bruke mye kapital på de nye lisensene, i den tro at det vil gi en bra avkastning, gitt kjent og ukjent risiko.

Mye kapital vil bli brukt de neste ti årene på leting og mulig bygging av produksjonsplattformer på de nye lisensfeltene, og hvis selskapene finner olje og gass, skal det kanskje drives i 40 eller 50 år. I Nordsjøen, Norskehavet og til og med i Barentshavet.