Stortankratene i fritt fall
Etter fire uker med eventyrrater er stortankratene nå i fritt fall. I løpet av den seneste uken har VLCC-ratene falt fra over 100.000 til rundt 60.000 dollar dagen.


Mot slutten av fjoråret og de ti første dagene av 2020 lå spotmarkedsratene for VLCC-tonnasje og svingte rundt 100.000 dollar dagen. Arne Fredlys Hunter Group skal til og med ha klart å slutte VLCC-en Hunter Atle helt oppe i 130.000 dollar dagen, mens Oslo Børs-noterte Okeanis Eco Tankers skal ha leid ut nybygget, Nisson Anafi, for rundt 124.000 dollar pr. dag.
Sjefen for meglerhuset Fearnleys’ London-kontor, Halvor Ellefsen, sa til Finansavisen da disse slutningene ble kjent i markedet at det er litt panikktendenser der ute, og at folk var nervøse.
Kraftig ratefall
Nå kan det se ut som om panikken blant befrakterne er i ferd med å slippe taket. De er ikke lenger like hissige på å inngå avtaler med rederne om laster relativt langt frem i tid. Resultatet er at ratene stuper. I går rapporterte skipsmeglerne om VLCC-rater på rett i overkant av 60.000 dollar dagen. Rater på disse nivåene betyr at VLCC-rederne fortsatt tjener solid med penger, men det merkes naturligvis på bunnlinjen når inntjeningen halveres i løpet av en snau uke.
– Det er normalt at ratene er volatile når vi er på et så høyt nivå som vi har sett i det siste og at de kommer ned mot andre og tredje kvartal, sier senioranalytiker Jørn Bakkelund i Clarksons Platou.
Bakkelund trekker frem flere faktorer som kan forklare det kraftige ratefallet den seneste uken:
Lavere Midtøsten-risiko
Senioranalytiker Ole-Rikard Hammer i Arctic Securities tror at det kraftige ratefallet primært skyldes oljemarkedets revurdering av risikoen i Midtøsten.
– Markedet har gått fra å frykte krigshandlinger mellom USA og Iran og et mulig avbrekk i oljeproduksjon og eksport til å bli ganske sikker på at dette nå er et lite sannsynlig scenario, sier han.
Effekten på tankmarkedet i slike krigsfryktsituasjoner er ifølge Hammer som regel at befrakterne ønsker å forsere utskipningene før noe skjer, mens rederne er mer nølende til å gå inn i konfliktområdet.
– Resultatet er at ratene går opp, hvilket de da også gjorde i forrige uke. Når situasjonen normaliserte seg så raskt så ble trykket i tankmarkedet også raskt redusert. Fallet i oljeprisen er konsistent med dette.
Fortsatt sterke rater
Hammer er som vanlig avventende med spådommer om utviklingen i tankmarkedet i det korte bildet. Ratene ligger fortsatt i overkant av 60.000 dollar pr. dag for skip som går på relativt dyrere lavsvovelbunkers som drivstoff, og anslagsvis 15–20.000 dollar høyere for skip som har scrubber og fortsatt kan benytte billig høysvovelbunkers.
– Dette er veldig sterke tall, og redere kan fristes til senke sine prisideer ytterligere for å sikre skipet last og unngå ubetalt ventetid. Når det er sagt, noterer vi oss at papirmarkedet, som altså inngår «veddemål» om markedet frem i tid, viser tegn til stabilisering og bedring.
Tankmarkedet har alltid vært veldig sesongbetont. Nå står kinesisk nyttårsfeiring for døren, og deretter vil det begynne å nærme seg en ny vedlikeholdsperiode for raffineriene.
– Begge forhold tilsier mer moderat aktivitet. I motsatt retning trekker raffinerienes økte behov for å produsere mer lavsvovelolje, samt at uvanlig mye tonnasje fortsatt er ute av markedet. I sum tror vi brorparten av nedsiden nå er tatt ut og at markedet bør kunne stabilisere seg på sesongmessig gode nivåer, sier Hammer.
Sterkt 2020
Den geopolitiske utviklingen og svingningene i tankratene de siste par ukene har ikke endret Arctic Securities' forventninger om et sterkt tankmarked i 2020.
– Vi er fortsatt optimister med hensyn til utvikling i oljeetterpørselen som følge av noe bedre verdensøkonomi og IMO-regler. Den nylig inngåtte handelsavtalen mellom USA og Kina bør bidra positivt i så henseende med et mer stabilt makrobilde samt trolig mer langdistanseeksport fra USA, sier Hammer.
Jørn Bakkelund tror også 2020 vil bli et sterkt tankår.
– Vi er fortsatt optimistisk til tankmarkedet, og tror det skal bedre seg i år sammenlignet med fjoråret. Dette er blant annet basert på lavere leveringer av nybygg, en bra økning av sjøverts handel etter et skuffende år i fjor, økte transport distanser som følge av mer eksport fra USA, IMO-effekter og amerikanske sanksjoner som holder iranske og Cosco-skip ute av markedet, sier han.

