– Hva tror du har bidratt til at sakskomkostningene har økt så mye?

– Noe kan skyldes at det er flere problemstillinger å forholde seg til nå enn før, blant annet som følge av EØS-regelverket og øvrig internasjonalisering. Nav-saken er et eksempel som viser at internasjonaliseringen av jussen har gjort den betydelige mer kompleks, sier managing partner Morten Goller i advokatfirmaet Wiersholm, og legger til:

– Høyesterett selv krever at advokatene stiller godt forberedt, ikke bare når det gjelder norsk rett, men også med tanke på mulige internasjonale spørsmål, samt rettsstillingen i utlandet.

Bruker for mye tid

Han trekker også frem at en mer komplisert saksgang har gjort det dyrere å benytte seg av rettsapparatet. 

– Byråkrati i saksgangen er også en faktor som kan ha bidratt. Dessuten kan det konstateres at tvisteloven ikke er blitt den forenklingen man håpet på. At det kan ta svært lang tid å få en sak opp for lagmannsretten vil også virke inn, det blir lett nødvendig å gjenta mye av forberedelsene, sier Goller.

– Hva kan man gjøre for å snu utviklingen?

– Det er fortsatt mye å hente i de saksforberedende møtene, hvor dommerne ikke bare bør kunne ganske mye om saken, men også gi beskjed om hva de tenker er viktig. Dersom dommere er tilbakeholdne med dette, blir det vanskeligere å spisse saken tidlig. Vi tror det brukes mye tid utenfor sakens kjerne som kunne vært avklart i forkant, sier han.

Vi tror det brukes mye tid utenfor sakens kjerne som kunne vært avklart i forkant

Managing partner Morten Goller i Wiersholm