Pareto Banks regnskaper for 2019 må være en glede å lese for enkelte aksjonærer. I fjerde kvartal passerer banken for første gang et resultat etter skatt på 100 millioner kroner, da det rapporterer et overskudd på 115 millioner kroner.

Og til tross for at egenkapitalen er økt med 175 prosent siden 2014, da banken leverte en egenkapitalavkastning på 15,6 prosent med en knapp milliard kroner i egenkapital, hadde banken en egenkapitalavkastning på 14,4 prosent i fjor. Da var egenkapitalen kommet opp i drøyt 2,7 milliarder kroner.

Nå foreslår banken et utbytte på 2,80 kroner pr. aksje, som har hatt en fenomenal oppgang siden i fjor høst og omsettes nå for 45 kroner på Oslo Børs.

For 2019 betaler banken ut 50 prosent av overskuddet i utbytte. Selv om antallet aksjer er økt med 11,2 millioner i banken, står 2019-utbyttet seg veldig godt sammenlignet med utbyttene i 2018 og 2019 på henholdsvis 1 krone og 0,70 krone.

– Lønnsomheten er god, og vi har vært igjennom en periode med kapitaloppbygging. Banken er nå riktig kapitalisert. Kapitalkravene er mer avklart og skjøvet noe ut i tid. Da er det naturlig å utbetale et solid utbytte, og bankens styre har derfor foreslått et utbytte på kr 2,80 pr. aksje for 2019, sier bankens sjef, Tiril Haug Villum.

Får selskap av Spetalen

For to uker siden utbasunerte investor og storeier i Pareto Bank, Arne Fredly, sine ønsker for banken. Blant annet ønsker han et navnebytte, at banken vurderer ekspansjon til Sverige og at utbyttegraden skrus opp til 80 prosent.

Fredlys eierandeler i Pareto Bank vaker oppunder den kritiske begrensningen på 10 prosent. Men etter at eiendomsinvestor Petter Neslein nylig solgte deler av sin aksjepost på 5 prosent til investor Øystein Stray Spetalen, har Fredly fått tilbake sin gamle våpenbror i Pareto Bank.

Mens Fredly har vært en stabil eier i Pareto Bank, gjør Spetalen comeback. Forrige gang rykket han opp på aksjonærlisten da John Fredriksen solgte seg ned før børsnoteringen i 2016. Samme høst lagde Fredly og Spetalen mye ståhei i banken, da de nektet å innse at en fondsobligasjon kunne ha sine fordeler fremfor å hente inn egenkapital.

Fredly får viljen sin

Under torsdagens kvartalspresentasjon uttalte Haug Villum at styret vil vurdere bankens utbyttepolitikk.

– Styret har tett dialog med bankens aksjonærer om utbyttegraden i banken bør økes. Frem til nå har målet vært å utbetale minst 25 prosent av overskuddet. Styret vil nå gjøre en vurdering av utbyttepolitikken, og resultatet av dette arbeidet vil bli offentliggjort på bankens generalforsamling i mars, sier Haug Villum.

Det kan virke som et direkte svar på Fredlys kommentar i Finansavisen for to uker siden:

«Pareto Bank bør bli et utbytteselskap. Jeg ønsker 50 prosent utbytte av overskuddet i 2019. Fra 2020 og fremover vil jeg at banken betaler ut 80 prosent av overskuddet i utbytte.»

Og Fredly begrunnet det da med:

«Banken har nådd kritisk masse og behøver ikke å vokse så mye. Det er bedre å betale utbytte samtidig som de fortsatt har penger til vekst. Det finnes massevis av fond som bare handler utbytteaksjer, og jeg har vært i kontakt med en rekke profesjonelle forvaltere i inn- og utland som søker etter utbytteaksjer. De mener banken da vil prises til 60–70 kroner som utbytteaksje.»

Les også

Fredly og Spetalen vil ha kjempeutbytter i Pareto Bank

– Øystein Stray Spetalen er enig med meg, og jeg har store planer for Pareto Bank. Det skal bli en utbytteaksje som kan prises mye høyere, sier Arne Fredly.

Dropper vekstmål

Pareto Banks utlånsvolum falt noe overraskende mot slutten av 2019, og skyldes at noen større eiendomsprosjekter ble ferdigstilt. Men samtidig fjerner banken vekstmålet fra sine finansielle ambisjoner:

– Vi skal i enda større grad prioritere lønnsomhet fremfor vekst. Det å ha et vekstmål kan føre til at man søker vekst for vekstens skyld, og det blir galt, sier Haug Villum.

I bankens utlånsportefølje innen eiendom er den gjennomsnittlig nominelle marginen på 4,9 prosent. Der ligger også den største delen av bankens utlån. Ved utgangen av 2019 var eiendomsengasjementene samlet på 11,7 milliarder kroner, og utgjorde nær 80 prosent av bankens totale eksponering.

Haug Villum mener banken vil ha gode muligheter for å øke volumene igjen i 2020:

– Aktiviteten i våre markeder er god, og det samme gjelder vår bevilgningstakt hva gjelder nye lån, sier Haug Villum.