– Det er en økende sårbarhet blant europeiske selskaper, på linje med flere makroøkonomiske varslinger, sier norgessjef Carsten Engh i Kearney til Finansavisen.

Konsulentselskapet publiserte nylig en analyse med helsetilstanden i europeisk næringsliv, hvor metoden innebærer å sammenstille utviklingen i driftsinntekter, driftsresultat, aksjeavkastning, kontantstrøm og eventuelle spesielle begivenheter.

– Hvilke begivenheter har dere sett på?

– Endringer i ledelsen, nedbemanning, restruktureringer og nedgradert kredittverdighet er de viktigste, sier Engh.

Og resultatet var nedslående, ikke minst for de 25 norske selskapene som var med i analysen. Det er selskapene på OBX-indeksen, de norske tungvektere som for eksempel Equinor, Norsk Hydro, Yara og Aker BP, som bes om å gjøre tidlige tiltak for å unngå trøbbel.

– De største selskapene i Norge er tunge innenfor olje, energi og prosessindustri, og i løpet av halvannet år har mange av selskapene gått fra å være relativt sunne til å ha et stort behov for en restrukturering, sier han.

Anbefaler flere tiltak

Engh påpeker at det kanskje kan være noe overraskende at det ser kritisk ut i Norge siden oljebransjen har stabilisert seg.

– Men det har vært svakere utvikling og avkastning i selskapene, også sammenlignet med «peers», sier han.

– Kan miljøfokuset ha en innvirkning?

– Det er jeg usikker på, sier Engh.

SPÅR SKUMLE TIDER: Norgessjef Carsten Engh i konsulentselskapet Kearney. Foto: Kearney

– Hva sier kunder dere snakker med om denne analysen?

– Jeg opplever at utenlandske selskaper vi snakker med har større fokus på den fundamentale omstillingen, og tar bekymringen mer på alvor enn her hjemme, sier han og fortsetter:

– Selskapene må ta krisen man ser komme i forkant, for å ikke være uforberedt.

– Hva bør selskapene som er utsatt gjøre?

– Tidligere tiltak! Og ta tak i kostnadsbasen, for å bygge inn rom for handling når utfordringene kommer. Og ikke minst, jobbe med organisasjonsmodell og bedriftskultur for å bli hurtigere og bedre til å gjennomføre omstillinger. Det er faktisk en kompetanse noen bedrifter er bedre til enn andre, sier Engh.

– I tillegg må selskapene revurdere hvor ressurser og kapital prioriteres, sier han, og kommer med et siste tiltak:

– Selskapene bør også raskere ta bruk av ny teknologi for lede an i effektiviseringskappløpet, sier Engh.

Tyskland trekker ned

I analysen er det Finland som kommer dårligst ut, med Tyskland hakk i hel. Og det er ikke overraskende bilindustrien som er med på å trekke hovedmotoren i europeisk økonomi ned. I tillegg ser det dårlig ut for telekom.

– Det er en bekymring at det ser såpass dårlig ut i Tyskland, fordi Tyskland er ekstremt viktig for hele Europa, sier Engh.

Tyskland gis en score på 2,76 på en skala som går fra 1 til 4. Resultater mellom 1 og 2,5 er ifølge Kearney ukritisk, men så fort 2,5 blir passert går varsellampene.

Norge, med en score på 2,71, er derfor satt i samme bås som Tyskland, Finland, Spania og Belgia, hvor mange store selskaper er i kritisk territorium.

– Våre nærmeste naboland Sverige og Danmark får betydelig bedre karakterer, sier Engh.

Det er ingen land som er i «rød sone», over 3,25.

– Hva innebærer det å få en score på 4?

– Da er du insolvent, og konkurs, sier Engh.