Da 1. verdenskrig var historie og samfunnet begynte å vende tilbake til det normale betydde det også at produksjonen av biler ble gjenopptatt. Og da 1920-tallet startet kunne amerikanske bilkjøpere velge mellom over 265 bilmerker av amerikansk fabrikat! Av disse har kun fem overlevd frem til i dag, hundre år senere – Buick, Cadillac, Chevrolet, Dodge og Ford.
Forsvarsfinansiert racing
Et av de mange merkene som ikke har overlevd ble etablert akkurat for hundre år siden, det som skulle bli det mest luksuriøse og dyreste av dem alle: Duesenberg.
Duesenberg var et av de nye merkene i personbilmarkedet i 1920, men de hadde dominert racing i USA i et tiår. Hovedkvarteret var flyttet først fra Saint Paul, Minnesota til Elizabeth, New Jersey, hvor de også bygde motorer til det amerikanske forsvaret. Det var det som finansierte racingsatsingen.
Da forsvarskontrakten ble terminert i 1919 flyttet de til Indianapolis, Indiana, som var bilby nummer to i USA på denne tiden, i tillegg til å være senter for racebilprodusentene Mercer og Stutz.
Fra racing til vei
Med strupet tilgang på kapital fra forsvaret som kunde, måtte brødrene August og Fredrick Duesenberg finne andre finansieringskilder. Derfor bestemte de seg for å utvikle en egen personbil. Og de siktet helt mot toppen i markedet med sin første personbilmodell: Model A.
Prisen startet på 7.000 dollar, og da fikk du en bil med den første masseproduserte rekkeåtteren, med overliggende kamaksel og firehjuls hydrauliske bremser. Også det de første på biler, utviklet av Fred i samarbeid med Lockheed.
Duesenberg skulle ikke bygge karosserier selv, men samarbeidet med noen av de beste karosserifirmaene i USA om å tilby kundene relativt lette og sportslige karosserier, eller bygg helt etter kundens eget ønske. Planen var å bygge rundt 100 biler i måneden.
Med så mye nytt, tok utviklingen av Modell A litt mer tid enn man trodde, så produksjonen kom ikke i gang før godt ut i 1921.
Unikt første eksemplar
Det aller første produksjonseksemplaret, med chassisnummer 601 og motornummer 1001 ble levert – av alle steder – til Hawaii. Der bodde nemlig Samuel Northrup Castle som avstammet fra en misjonærfamilie som hadde bosatt seg på øya. Nå hadde nok Mr. Castle gjort mer for å skrape sammen penger enn å forkynne Guds ord, for han startet sukkerselskapet Castle & Cooke Co (som senere ble videreutviklet til Dole Food Company).
Han hadde bestilt sin bil allerede i 1920, men det tok sin tid innen Bender Body Company i Cleveland fikk chassiset for å kle det med et spesialdesignet Coupé-karosseri. Castle var nemlig godt over 2,20 meter høy og veide 150 kilogram, så både totalhøyde og døråpninger var tilpasset ham.
Etter levering av bilen i 1921 ble den brukt stort sett bare på sukkerplantasjene og i nærmiljøet, bortsett fra en tur til fabrikken for en service og oppdatering med mer moderne ratt, en bagasjegrind og nytt lysanlegg.
Vel tilbake på øya ble den der til Samuel Northrup Castle døde i 1959.
I familien
Da overtok nevøen James C. Castle i California bilen, som ble satt på lager. Den hadde tidligere blitt avertert til salgs én gang, og den legendariske kasinoeieren (og bilentusiasten) William Harrah hadde forsøkt å kjøpe den til sin samling. Uten å lykkes.
På slutten av 1960-tallet bestemte familien seg for at de ikke skulle selge bilen. På begynnelsen av 2000-tallet ble bilen satt inn hos racingeksperten Bruce Canepa i Scotts Valley, men det skulle gå helt til 2010 før restaureringsarbeidet på bilen startet i regi av neste generasjon Castle.
Tre års arbeid
James Castles sønn James hadde da for lengst overtatt bilen som tredje generasjon eier, og han ville at Bruce Canepa skulle restaurere bilen. Canepa hadde aldri restaurert en bil eldre enn 1940-tallet, så han var ganske motvillig til å gjøre jobben da vi var innom verkstedet i 2008 og så på bilen.
Men Castle hadde vært en god racingkunde i mange år, så målet ble satt for Pebble Beach Concours d’Elegance 2013, hvor den sto ferdig til minste detalj etter mer enn 10.000 timers arbeid over tre år.
Praktfull donasjon
De seneste seks årene har familien Castle vært USA rundt med bilen på utstillinger og treff og hatt glede av den. Fortsatt har de ikke villet selge, til tross for mange gode bud fra Duesenberg-samlere.
I stedet valgte familien ved årsskifte å donere bilen til ACD Museum, museet for Auburn, Cord og Duesenberg, slik at den vil tas vare på og vises for fremtidige generasjoner der.
