– Kanskje er jeg den første som har spilt Rolling Stones i dette rommet, sier Jørgen Roll, adm. direktør i Oslo Konserthus.
– Kanskje jeg ikke har lov til å fortelle deg at de har vært her selv, svarer direktøren for flygelmakeren Steinway, Jörg Helmke.
Passiaren er hentet fra en lyttesal i Hamburg like før jul, i anledning at Oslo Konserthus skulle kjøpe nytt flygel.
I salen ble Roll og det norske følget møtt av 20 nærmest identiske flygler på rekke og rad. Alle i sort pianolakk og preget med Steinway & Sons i gull.
Ett skulle bli med hjem til Norge.
– Jeg ble fortalt at dette er noe jeg måtte bli med på, fordi det er noe du kun får oppleve én gang i livet, sier Roll, tilbake i Konserthuset hvor Finansavisen får overvære den første prøvespillingen på norsk jord.
Det er imidlertid ikke hans jobb å finne det utvalgte. Til det trengs spesielt kyndige ører.
Hentet inn eksperter
Roll er gammel rocker, tidligere Norwegian Wood-general, men har skiftet musikalsk beite til stillingen som sjef for Norges mest besøkte finkulturelle konsertarena.
Mindre Stones, mer Tjaikovskij og Beethoven.
Jobben med å finne det perfekte flygelet har den norske pianisten Sveinung Bjelland fått. Roll sitter på pengesekken og den endelige avgjørelsen.
Etter flere timers lydprøver i Hamburg er 20 flygler blitt til to, av modellen D-274 som nå er rullet inn på Konserthusets hovedscene for en siste prøve.
– Det synger fint og klart, selv om du går ned i pianissimo, sier Bjelland i samtale med pianostemmer Thron Irby.
Det som i utgangspunktet ser ut som to like flygler er likevel ganske ulike, forklarer han.
– Det er nyanseforskjeller, og det handler om å velge det som passer best.
Bjelland sier det ikke er en jobb han tar lett på, og at det handler om å finne det riktige flygelet til rommet. Feil valg vil være en dyr blemme for Oslo Konserthus, ettersom flygelet har en prislapp på ca. to millioner kroner.
Et kobbel av tidligere operasjefer, pianister, pianostemmere og nysgjerrige fra de øvre ledd av Oslos kultursfære er kommet for å høre på.
Favoritt blant eliten
Det finnes flere store produsenter med flygler i millionklassen, men det er likevel få navn med like mye pondus blant verdens beste musikerne som Steinway, forklarer Roll.
Hvorvidt det er produsentens selger som har kommet under huden på ham, er vanskelig å bedømme, men det er femte i rekken av flygler Konserthuset har kjøpt, og en grunn til at de finnes i de største konsertsalene over hele verden.
Steinway har stamtavlen i orden.
Mesterpianisten Martha Argerich har sagt at Steinway-flygler har en «spesiell magi». De var også foretrukket av store navn som Vladimir Horowitz og Arthur Rubinstein.
Kanskje har også Mick Jagger et stående hjemme.
Lyden som triller ut i salen når Bjelland spiller Chopin og Grieg for å teste hele flygelets spekter er unektelig imponerende. Og et nytt flygel i denne kategorien har større betydning enn bare klang.
Skal du ha eliten av pianosolister til Oslo, må også instrumentene være på plass, poengterer Roll.
– De beste musikerne ber om serienummeret for å vite hvor gamle de er, sier han.
Rådet til å kjøpe nytt
Som en god vin, har også et Steinway sine beste år. I flyglenes verden er det gjerne de ti første av instrumentets levetid.
– Jeg snakket med Leiv Ove Andsnes sist høst som høflig sa det kanskje var på tide å vurdere å se etter et nytt. Han sa ikke at det måtte byttes ut, men at det var på tide å vurdere det, smiler Roll.
– Det var plass på budsjettet, godkjent av styret og da ble det sånn.
Det er en grunn til at flygler lever sitt eget liv og har sitt eget særpreg.
Inne i flygelets kasse står 230 strenger med et totalt spenn på 20 tonn. Konstruksjonen består av 85 prosent treverk av ulike tresorter som gjør hvert flygel særegent.
Og i motsetning til de fleste pianoer og flygler som i dag masseproduseres for å øke produktiviteten og senke kostnadene, lages Steinways flygler fortsatt på gamlemåten. Det største produksjonslokalet ligger i New York, mens fabrikken i Hamburg er noe mindre.
Tar tid å bygge
Det tar et helt år å lage et Steinway-flygel, som består av tolv tusen deler. Instrumentets klang kommer ikke bare av den steinharde lønnen fra den nordøstlige stillehaveskysten i Canada som brukes til å lage rammen, eller Sitka-granen fra Alaska som brukes til resonansbunnen.
Det ligger ifølge selskapet også i produksjonslokalenes omgivelser.
Luftfuktighet påvirker instrumentene, og i Konserthuset må det være 42 prosent luftfuktighet til enhver tid for å holde flygler og Oslo-Filharmoniens instrumenter i god stand.
Det andre er know-how.
Mer enn 600.000 Steinways er blitt produsert siden den tyske familien Steinweg emigrerte til USA, og de samme håndverkstradisjonene er videreført til dem som har laget Konserthusets utvalgte.
Det betyr likevel ikke at Steinway motsetter seg moderne teknologi.
For dem som ser etter et privat flygel finnes det ekstrautstyr, kalt Spirio. Den mekaniske og teknologiske funksjonen henter nålevende og avdøde storpianister hjem i stuen din ved at flygelet spiller mesterstykker av seg selv.
Interessant nok kan 30 prosent av kundene som kjøper et Steinway med Spirio spille selv, ifølge Steinway.
For Konserthuset og Jørgen Roll handler det imidlertid om å fylle seter.
Der og da bestemmer Roll seg for at det nye instrumentet må innvies. Og hva bedre enn å invitere til innvielsekonsert med Bjelland bak tangentene.
– Vi skal ikke kjøre en åpningskonsert, Sveinung?
– Jo, det gjør vi.
